Mange har opplevd nyfødte lam som er slappe og kjennes kalde ut. Årsakene kan variere, men næringsmangel og nedkjøling er av stor betydning. Slike lam vil dø dersom man ikke gjør noe. Forebygging og riktig behandling er viktig for å redusere tapet.
(Oppdatert mars 2008)
 |
|
Søyas slikking er med på å tørke lammet, noe som reduserer varmetapet. Slikkingen styrker også bindingen mellom søye og lam, det øker sannsynligheten for at lammet får nok melk og en "trygg oppvekst". |
Et nyfødt lam har en normal kroppstemperatur på mellom 39-40
oC. Lam med en temperatur på mellom 37-39
oC betegnes som moderat nedkjølte, mens lam som har en temperatur på under 37
oC er alvorlig nedkjølte.
Varmeproduksjon og varmetap
For å opprettholde normal temperatur trenger lammet mye energi. Før lammet har fått i seg råmelk må det tære på medfødte energireserver. Det er enten fra sukkerlagrene i lever og muskulatur eller fra brunt fett. Hvor store disse lagrene er avhenger bl.a. av holdet til mora, men det brune fettet vil vanligvis rekke til varmeproduksjon i 5 timer.
Varmetapet eller energien lammet forbruker for å holde en normal kroppstemperatur, vil avhenge av omgivelsene. Lammet kommer fuktig til verden, og det bruker mye energi for å tørke, særlig dersom søya ikke slikker lammet grundig. Trekk og lave temperaturer vil øke varmetapet betraktelig. Dersom varmeproduksjonen er mindre enn varmetapet vil kroppstemperaturen synke.
Lam under 5 timer
Hos helt unge lam vil lav kroppstemperatur vanligvis skyldes et forhøyet varmetap på grunn av ugunstige miljøforhold, evt også en vanskelig fødsel som kan medføre oksygenmangel og nedsatt forbrenning. Lam som ikke har tilstrekkelig energireserver på grunn av dårlig hold hos mordyret, vil heller ikke klare å produsere nok varme.
Eldre lam
Hos kalde lam som er litt eldre (mer enn 5-12 timer), vil årsaken ofte være manglende opptak av råmelk. Da er de medfødte reservene brukt opp. Næringsmangel kan enten skyldes forhold hos søya som jurbetennelse, speneproblemer eller dårlig hold med tilhørende dårlig råmelksproduksjon. Også lam under søyer med dårlige morsegenskaper vil i mindre grad bli stimulert til å komme seg på beina og die. Likeledes vil forhold hos avkommet som brukne ribbein pga. hard fødsel, infeksjoner eller hard konkurranse mellom trillinger, kunne medføre at lamma ikke får i seg tilstrekkelig råmelk.
Symptomer
|
|
|
Termometer til å måle kroppstemperatur på slappe lam og sjuke dyr bør finnes i alle sauefjøs. |
Et termometer for å måle kroppstemeperatur er viktig diagnostisk. I tillegg vil mange lam innta en kroppsholdning hvor de i størst mulig grad minker kroppsoverflata for å redusere ytterligere varmetap. Skjelving kan og være et symptom. Alvorlig nedkjølte lam vil bli tiltagende slappe og etter hvert miste bevisstheten. Ved obduksjon av døde lam vil en hos mange av disse lammene ikke finne melk i verken løpe eller tarm.
Behandling av nedkjølte lam (hypotermi)
Forskjellige behandlingsmetoder er skissert i flytskjemaet i lenken nedenfor. Behandlingen vil avhenge av graden av nedkjøling og alder på lammet. Første skritt er å måle temperaturen og tørke lammet. I de fleste tilfeller (lam eldre enn 5 timer) er det nødvendig å tilføre energi (mat) før en varmer opp lammet. En direkte oppvarming vil ta livet av lammet fordi hjernen ikke har tilgang til sukker når forbrenningen igjen kommer i gang. Hos nyfødte lam yngre enn 5 timer vil det brune fettet gi tilstrekkelig energi til at oppvarming kan skje direkte. Næringen kan tilføres via magesonde (råmelk) dersom lammet er i stand til å svelge, eller via injeksjon rett i bukhula (sukkerløsning) hos bevisstløse lam. I sistnevnte tilfeller vil en måtte tilkalle veterinær og oppfølgingen etterpå krever stor innsats for å få lammet på rett kjøl igjen. Når næringstilgangen er sikret, må alvorlig nedkjølte lam varmes opp til det når en kroppstemperatur på 37 grader. Det vil kreve et lunt og varmt rom/ varmekasse, fortrinnsvis med omgivelsestemperatur på 40 grader. Så trenger lammet en dose til med melk før det kan plasseres hos mora eller på en lun plass til det kvikner skikkelig til.
FLYTSKJEMA - behandling av nedkjølte lam
Hvordan varme opp lam?
En lun kasse med lufttemperatur på 40 grader er det optimale. Det er da viktig å overvåke lammet slik at det ikke blir overopphetet. Det må derfor fjernes når kroppstemperaturen er ca 37 grader. Da de fleste ikke har en slik kasse, må en velge den løsningen som passer best, enten det er en pappkasse med varmelampe over (pass opp for forbrenning), et varmt badegulv, brusflasker med varmt vann som legges rundt lammet, varmedunker eller lignende. Fuktige håndklær i plastikkposer som varmes i mikrobølgeovn, kan være et alternativ da disse lett lar seg forme rundt lammet. Husk å tørke lammet først! Når det er nødvendig å varme opp ett lam, vil det være lurt å fjerne alle lam under søya da det letter tilbakeføringen av det sjuke lammet. Dersom en kun fjerner det ene lammet, vil søya kunne avvise lammet pga annen lukt.
Det beste er å forebygge!
Behandling av nedkjølte lam er arbeidskrevende, og forebygging vil derfor være det mest effektive. Et lunt oppholdsstedsted med tett, tørt og rent underlag er viktig. Fuktighet og trekk må unngås! Helst skulle alle lam vært på beina og diet i løpet av en halv til en time. Erfaringsmessig vil enkelte lam bruke lenger tid, og noen vil trenge hjelp. Det er derfor viktig å overvåke nyfødte lam slik at en sikrer seg at de får et mål med råmelk så snart som mulig. Samtidig må vi i økt grad fokusere på robuste livskraftige lam i det langsiktige avlsarbeidet hos sau. Skal en gi råmelk med sonde, er behovet 50 ml per kg lam per mål, totalt 1 liter per døgn til et 5 kg stort lam.
Har ikke søya nok råmelk, er det beste å melke ei anna søye som har rikelig med råmelk. Kuråmelk kan brukes, men enkelte kyr har antistoffer som gjør at lammets røde blodlegemer blir ødelagt, og lammene kan dø etter 2-3 uker. Geiteråmelk skal bare brukes så sant en vet at geitene er fri for CAE (besetninger som er sanert gjennom Friskere geiter!) da lammene ellers blir livslange bærere av CAE viruset og danner antistoffer som slår ut positivt ved mædi-undersøkelse.