Fluelarver - ingen lett utfordring

Sau med tørr og ren ull vil vanligvis ikke utsettes for fluelarveangrep. Fuktig og skitten ull vil gjøre forholdene mer attraktive for fluene som trives best i varmt og vindstille klima. Derfor er sau på skogsbeite i Sør- og Vestlandet mest utsatt. I fjor ble det imidlertid også registrert angrep på sau på fjellbeite.

Hva kan gjøres?

Forebyggende tiltak i form av medikamentell behandling med midler som i varierende grad hindrer fluene å sette seg på dyret, har vært vanlig. Effekten av slike medikamenter varierer etter type medikament og ikke minst etter type vær. Mye regn "skyller ut" effekten slik at behandlingsfrekvensen må økes. Neocidol ble tidligere brukt til forebygging, men er ikke tilgjengelig. Innholdet er et organofosfat som er en nervegift. Det finnes alternative preparater med samme innholdsstoff, men disse har en mye sterkere konsentrasjon. Fra utlandet finnes det rapporter om bivirkninger hos bonden. Disse bør derfor brukes med ytterste forsiktighet og etter å ha lest bruksanvisningen svært nøye. Også "hell på" preparatene vil ha en viss effekt, men effekten er dårligere og mer kortvarig. For begge disse typene gjelder at effekten av preparatet er borte når problemet er størst, nemlig på sensommeren. For å få tilstrekkelig effekt er det derfor nødvendig å sanke dyra for behandling på strategiske tidspunkt.

 

Forebygging av innvollsparasitter

Dette temaet har vært omtalt flere ganger i tidligere nummer av sau og geit. Dyr med diare er ekstra utsatt for angrep, og en gjennomtenkt og målrettet forebygging mot innvollsparasitter er svært viktig. Også her gjelder at behandling ved slipp i utmark ofte har liten effekt langt utpå sommeren dersom smittepresset på utmarksbeitet er stort.

I noen områder har bruk av kapsler beregnet på innvollsparasitter, som legges ned på lam, vist seg å ha ganske god effekt mot fluelarveangrep. Dette er et relativt enkelt tiltak, men jeg ser flere betenkeligheter.

• Lammene skal være 20 kg ved nedlegging for å sikre at de er tilstrekkelig utviklet som drøvtyggere og at spiserøret er stort nok. Legges bolusen ned tidligere, er det fare for å påføre dyret smerter og skader. Videre vil kapselen kunne passere forbi vomma og ned i tarmen.

• Slaktefristen er 128 dager, det betyr at lam ikke kan slaktes før ved 160-165 dagers alder.
• Bruk av langtidsvirkende preparater passer dårlig med det bildet forbrukeren har av kjøtt fra lam som har gått i fjellet uten medikamentell behandling.
• En annen alvorlig betenkning er knyttet til faren for utvikling av resistens ved slik bruk av parasittmidler. Det er derfor særdeles viktig å ikke bruke slike bolus flere år på rad, men å ivareta kravet om skifte mellom preparatgrupper.
• Det har vært diskutert mulige negative miljøeffekter.

Ikke-medikamentelle tiltak

I og med at fuktig og skitten ull er et attraktivt sted for fluene å legge egg, vil klipping av ulla på utsatte områder kunne avhjelpe problemet en del. Før søyer og lam slippes til skogs kan de derfor med fordel klippes en ekstra gang rundt halen, nedover lårene og på krysset. Dette er selvsagt arbeidskrevende, men i områder hvor fluelarveangrep er et problem, bør en forsøke dette. Alternativt eller som et tillegg, kan dyra klippes tilsvarende utpå sommeren.

Rydding av beitet for kratt vil redusere både flått- og fluelarveproblemene. I åpne områder reduseres luftfuktigheten, og sauene tørker bedre opp etter regn. Det blir mer trekk, og fluene trives dårligere. I tillegg dør larvene ved lav fuktighet. I enkelte områder vil det kanskje være mulig og hensiktsmessig å finne alternative beiter for sauen.

Å fjerne kadavre og angrepne dyr er viktig for å hindre videre oppformering av fluene.

 

Tilsyn på beitet

I perioder hvor risikoen er stor for angrep må en ha ekstra hyppig tilsyn med dyra for å oppdage sjuke dyr da disse ofte vil trenge behandling for å overleve.

 

Rapporter forekomsten

Da det har vært økt fokus på fluelarveangrep er det opprettet en egen kode for dette (kode 293) som kommer på neste utgave av helsekortet. Det er da viktig å kun rapportere dyr som angripes mens de enda er i live, da et kadaver naturlig nok vil angripes innen kort tid. Dersom vi kunne få tall på omfanget gjennom rapportering til Sauekontrollen, kunne vi se på variasjoner mellom år og områder. Også i forhold til legemiddelbransjen er slik dokumentasjon viktig for å kunne sikre tilgangen på virksomme medikamenter.