Fokus på svinekjøttkvalitet

I 1998 startet Animalia et prosjekt som har som hovedmål å forbedre svinekjøttkvaliteten. Både fôrbransjen og kjøttbransjen deltar i prosjektet og samarbeider om å bedre kvaliteten på svinekjøttet, slik at ikke forbruket av svinekjøtt reduseres på grunn av dårlig kvalitet. Analyser av jodtallsprodukt og marine fettsyrer i fôr, og analyser av jodtall og marine fettsyrer i spekk er noen av tiltakene for å nå prosjektets mål.

Jodtall er et uttrykk for innholdet av umetta fettsyrer i spekket. Et høyt innhold av umetta fettsyrer (jodtall) i spekk vil føre til økt risiko for harskning av spekk og dermed harsk smak på produkter. Jodtallsprodukt (JTP) er et utrykk for samlet innhold av umetta fettsyrer i fôr. I kraftfôr brukes det en rekke råvarer med høyt innhold av umetta fett slik som havre, soya, raps og fiskeprodukter. De marine fettsyrene er flerumetta fettsyrer, og de er dermed enda mer utsatt for oksydering/harskning. Høy andel av de marine fettsyrene kan også gi en karakteristisk fiskesmak på svinekjøttet. Råvarer med høyt innhold av fiskefettsyrer er fiskemjøl og fiskeensilasje. De to marine fettsyrene C 22:5 og C 22:6 betyr mye for svinekjøttets lagringsstabilitet. Disse marine fettsyrene indikerer mengden av totalt innhold av marine fettsyrer. Sverige og Finland har innført 0,5% som en øvre grense for disse marine fettsyrene i spekk.

I Norge er det ikke innført noen øvre grense for jodtall i spekk, men i Danmark brukes 70 som øvre grense. Dersom jodtallet i spekket er høyt blir spekket bløtt og misfarget. Ved et lavt jodtall vil spekket bli for hardt, og dette er heller ikke heldig for svinekjøttkvaliteten. Jodtall i spekket bør være mellom 65 og 70 for å oppnå god kvalitet på svinekjøttet. Høyt jodtall og høy andel marine fettsyrer i spekk er et problem for norsk gris, siden tilgangen på fiskeprodukter, miljøfôr og andre fôrslag med høyt innhold av umettet fett er stor. En eventuell innføring av en grense for jodtall i spekk på 70 vil få store konsekvenser for råvarebruken i kraftfôrproduksjonen. Det er derfor diskutert om det er mulig å innføre en grense på 70 i Norge med den tilgangen av norskproduserte råvarer som finnes. Uansett hvor grensen for jodtall og marint fett blir satt, så er det viktig å innføre grenser som gjør at svinekjøttkvaliteten ivaretas.

I 1998 ble det gjennomført en undersøkelse der det ble tatt kjemiske analyser av spekket på slakt fra 30 svineprodusenter. Resultatene i fra denne undersøkelsen viste at en stor andel av prøvene hadde dårlig lagringsstabilitet og avvikende lukt/smak. Med bakgrunn i dette ble det sett på sammenhenger mellom innhold av marine fettsyrer og umetta fett i fôr og i spekket. Det ble funnet nær sammenheng mellom andelen fiskefettsyrer og andelen umetta fett i fôr og innholdet i spekket på grisen.

Høsten 1999 ble det tatt ut spekkprøver fra gris fra 1040 svineprodusenter, samtidig som det ble samlet inn fôropplysninger fra de samme produsentene. Resultatene fra disse undersøkelsene viste at gjennomsnittlig innhold av marint fett lå på 0,2%. Det var en variasjon i fra 0 til 2% og kun 10% av prøvene hadde et innhold av de marine fettsyrene som lå over grensa på 0,5%. Det var noe forskjell mellom fôrleverandører, og det var en tendens til at gris fôret på miljøfôr hadde noe høyere verdier på marint fett i spekket. Resultatene viser at mengden marint fett i spekket på grisen er redusert siden de første undersøkelsene i 1998. Gjennomsnittlig jodtall i prøvene fra 1999 var 69,9 og 48% av spekkprøvene lå over 70 i jodtall. Ved analyse av jodtall i fôret varierte jodtallet fra 68,3 - 71,1 mellom kraftfôrleverandørene. Det var ingen store forskjeller mellom miljøfôr- og kraftfôrleverandørene. Resultatene for enkeltprodusenter varierte fra 55,3 - 83,1.

Produsentene som det ble tatt prøver fra i 1999 mottok brev med analyseresultatet for sine griser i februar 2000, og fôrleverandørene fikk tilbakemeldinger om resultatene. De fleste fôrleverandørene tar allerede hensyn til jodtall og andelen marine fettsyrer ved optimering av fôrblandingene, men det vil nå legges ned ytterligere ressurser i analyser for å kontrollere at nivåene i fôrblandingene stemmer med beregnet jodtallsprodukt og innhold av marint fett. Det er foreslått å innføre rutinemessige kjemiske analyser av jodtall og andel marine fettsyrer på fôrprøvene som sendes til Landbrukstilsynet.

For å kunne endre på fettsyresammensetningen i spekket er det viktig at fôrbransjen gjør en stor innsats, men det er også viktig at svineprodusentene bidrar med å gi tilbakemeldinger til fôrbransjen om at de ikke ønsker å kjøpe et fôr som gir produkter med dårlig lagringsstabilitet. Det er fortsatt aktuelt å innføre trekk i oppgjørspris til de produsentene som fortsetter å levere gris med for høyt innhold av umetta fett og/eller marine fettsyrer i spekket.

I mai/juni 2000 vil det bli tatt ut nye spekkprøver av gris fra svineprodusenter som i forrige runde leverte gris med jodtall på over 70 i spekket og/eller over 0,5% marine fettsyrer. Målet med dette uttaket av spekkprøver er å undersøke om det har skjedd forbedringer siden sist. I forbindelse med uttaket av spekkprøver sendes det ut et spørreskjema der produsentene skal svare på hvilke tiltak de har gjennomført siden forrige uttak av spekkprøver. Vi håper at svineprodusenter, kjøttbransjen og fôrbransjen gjør en innsats slik at kvaliteten på svinekjøttet kan forbedres.