Forebygging av diaré og blodforgiftning hos spelam

En tidligere undersøkelse gjennomført av undertegnede viste at 15% av lam som ble obdusert ved Institutt for Småfeforskning i Sandnes døde av koli-infeksjon. I tillegg ser vi av Sauekontrollens sjukdomsregistreringer at mage-tarmbetennelse hos lam < 7 dager er av de hyppigst forekommende lammesjukdommene. Det var tidligere vanlig å forebygge koli-infeksjoner ved å gi serum til nyfødte lam. Da slike sera ikke lenger er tilgjengelige, kan det være nyttig å repetere årsakssammenhenger samt å fokusere på andre forebyggende tiltak!

Forskjellig sjukdomsbilde
Infeksjon med bakterien E. coli (koli-bakterier) kan gi forskjellige sjukdomsbilder hos helt unge lam. De vanligste er blodforgiftning, diaré og såkalte slevelam.

De forskjellige koli-infeksjonene kan dels gå over i hverandre og er ikke alltid like lette å skille klinisk. Det finnes uspesifikke E .coli som er harmløse under normale forhold, og sjukdomsfremkallende E.coli som kan deles inn etter hvilken måte de fremkaller sjukdom på. For å vite hvilke bakterier som har forårsaket sjukdom, vil det ofte være nødvendig med prøvetaking. Dessuten antas det at blandingsinfeksjoner med andre bakterier, virus eller parasitter er vanlig.

E. coli -blodforgiftning
I Norge rammer denne sjukdommen vanligvis lam i første leveuke, fortrinnsvis 1-3 dager gamle. I utlandet er den mer vanlig hos 2-3 uker gamle lam. Ofte opptrer lidelsen som et besetningsproblem. Spredte tilfeller av blodforgiftning ses også her i Norge hos 3-4 uker gamle lam, da ofte som en følge av koli-diaré.

Det vanligste funn er akutte dødsfall, ofte på flere lam. Årsaken er opptak av spesielle agressive varianter av koli-bakteriene, enten gjennom munnen eller via navlen. Behandling av sjuke dyr er vanskelig, den kommer vanligvis for sent. For forebygging - se nedenfor.

E. coli-diaré
Koli-diaré arter seg ofte som et besetningsproblem, og tall fra Sauekontrollen 2001 viser, som nevnt, at diaré hos lam under 7 dager gamle er av de hyppigst forekommende lammesjukdommene vi har. Fra utlandet rapporteres det som en sjukdom hovedsakelig i første leveuke, mens undersøkelsen fra NVH, Sandnes viste at mange lam dør av koli-diaré også i 2-3 ukers alder.

Også når det gjelder diaré, er det spesielle varianter av koli-bakteriene som er årsaken. Disse bakteriene har ofte spesielle hjelpemidler som gjør at de kan hefte seg til tarmtottene. Ved å produsere giftstoffer påvirker de væskebalansen i tarmen. Dette gir symptomer som kraftig, gul diaré, uttørking og avmagring samt høy dødelighet. Antibiotika og væsketerapi er viktig i behandling av kliniske tilfeller.

"Slevelam" med koliinfeksjon (Foto: M.J. Ulvund, Norges veterinærhøgskole, Sandnes)

Slevelam (watery mouth)
Slevelam opptrer kun hos unge lam, 12-72 timer gamle. Vanlige symptomer er slim som renner ut av munnen (se bilde), gass i løpen og skvulpelyder om en rister forsiktig på lamma. Dyra slutter å ta til seg mat og ofte kommer ikke tarmbeket. En del lam blir underkjølte og tiltagende slappe før de dør.

Det foreligger lite kunnskap om forekomsten her til lands. Det fins spredte rapporter, men ingen statistikk. Slevelam er et stort problem i Storbritannia, der det er rapportert om flokker med opptil 40% sjukdomsforekomst hvorav opptil 80% av de sjuke lamma dør. De største problemene finner en ved intensiv drift.

Den viktigste bakenforliggende faktoren er for lite råmelk. Det er ofte trillinger eller lam under mødre med lite melk som blir sjuke. Årsaken er at lamma får i seg vanlige koli-bakterier fra miljøet, som f.eks fra ett skittent jur. Hos eldre lam dør bakteriene pga lav pH i løpen, men hos nyfødte lam har ikke syreproduksjonen i løpen kommet i gang, slik at bakterien passerer ned til tarmen hvor de oppformerer seg.

Slike lam skal ikke ha melk på dette tidspunktet. De trenger væsketerapi i form av 100-200 ml elektrolyttløsning i munnen. Løsningen bør tilsettes ekstra sukker (10%) og må gis minimum 3 ganger daglig i tillegg til antibiotika (kontakt din lokale veterinær). Det kan og være nødvendig med klyster for å stimulere tarmmotiliteten og fjerne evt. tarmbek.

Forebygging av infeksjoner med E. coli:
På grunn av dårlig prognoser og mye arbeid med sjuke dyr er forebyggende tiltak mot koli-infeksjoner viktig.

1. Det viktigste forebyggende tiltaket vi har mot infeksjoner med E. coli (og mange andre sjukdomsfremkallende bakterier og virus) er å sørge for tilstrekkelig mengde råmelk. Lam har ingen medfødte antistoffer og er helt avhengig av å få disse tilført gjennom råmelk. Råmelka må inntas raskt etter fødselen dersom antistoffene skal tas opp gjennom tarmen. For et lam på 5 kg er behovet 1 liter i løpet av første levedøgn. I utsatte besetninger kan det være lønnsomt å gi alle lam ett mål råmelk med sonde (melke ut fra søya) for å sikre seg et tilstrekkelig opptak.

2. Et tørt, rent miljø rundt det nyfødte lammet er viktig. Lam med våt ull mister mye varme og blir slappe og ekstra utsatte for infeksjoner, særlig dersom de er utsatt for trekk. Underkjølte lam trenger næring og oppvarming for å klare seg.
3. Rene søyer i godt hold er viktig. Dersom søyene er i dårlig hold, vil de melke mindre og dermed også overføre mindre antistoff til lamma.
4. Forebygging gjennom å gi "snille" bakterier gjennom munnen kan være et forsøk verdt. Slik pasta kan skaffes gjennom din lokale veterinær og kan brukes både forebyggende og ved sjukdom.
5. Dypping av navlen i jod forebygger mot infeksjon via navlen.

Smitteforebyggende tiltak
I og med at det er spesielle varianter av koli-bakteriene som gir diaré og blodforgiftning er det viktig å hindre spredning av disse bakteriene samt å holde smittepresset lavest mulig der de allerede er en del av miljøet. Et minimum er eget overtrekkstøy for besøkende som dyrlege, rådgivere, saueklippere og andre.