|
Hvorfor behandle mot innvollsorm?
Det er to grunner til at vi behandler sau med parasittmiddel:
1. Unngå sjukdom og dårlig tilvekst
2. Unngå nedsmitting av beitet
Men er det riktig å stole på medikamentene - alene?
Det vil være unødvendig kostbart og medføre en økt risiko for at parasittene utvikler resistens. En må derfor ikke glemme de generelle tiltakene som:
- Godt innemiljø
- Lav dyretetthet inne og på beite
- Beiteskifte
- Friske dyr med nok protein i fôret er mer motstandsdyktige mot parasittangrep.
Resistens - en reell fare?
I Norge har vi hatt enkelte spredte tilfeller av resistens, men det er lite undersøkt. Ofte er det slik at det oppdages først når det er "for sent". Erfaring fra andre land viser at problemet ikke går vekk av seg selv, og at på gårder med problemer er situasjonen den samme etter 15 år. Det er derfor viktig å være føre var!
Utvikling av resistens kan forsinkes/forebygges ved å følge disse anbefalingene:
- Ikke underdoser, baser dosen på reelle veiinger av de tyngste lammene, sjekk doseringspistolene
- Skift preparatgrupper hvert 2-3 år, avhengig av behandlingsfrekvensen. Vi har følgende 3 grupper
- Panacur / Valbazen /Curaverm (benzimidazoler) samme gruppe!
- Exhelm (morantel) - kun i tarminnholdet, lite effekt mot parasitter i dvale IKKE LENGER TILGJENGELIG!
- Ivomec (flytende/kapsel) / Dectomax (inj.) (makrocykliske laktoner)
- Kan ha negative miljøeffekter – bør om mulig forbeholdes spesielle forhold. Det er også et ønske om å ha det som reservepreparat. Kapsler som legges ned bør kun brukes når det er sterke indikasjoner (fluelarver), da det grunnet lang tilbakeholdelsesfrist er en fare for mattryggheten. Med tanke på dyrevern og effekt er det viktig at slike kapsler ikke legges ned på for unge dyr. Faren for resistens gjør at slike ikke bør brukes på voksne søyer.
- "Sulting" før og etter behandling
- anbefales ikke for høydrektige søyer eller søyer i høylaktasjon
- gjelder ikke Exhelm
- Sørg for å få medikamentet i spiserøret (ikke i munnhula), det sikrer at det kommer i vomma og at en får en viss depoteffekt.
- Unngå handel, det er fort gjort å kjøpe inn resistente parasitter. Nye dyr skal i karantene (3-4 uker) og bør behandles med Ivomec/Dectomax 2 ganger i løpet av denne tiden.
- Unngå å blande sau og geit, parasittene er stort sett de samme, men hos geita har en sett en større tendens til utvikling av resistens hos parasittene
- Bruk din lokale veterinærer - spør om råd og diskuter mulige strategier
- Behandle kun ved behov, for å vite behovet kan avføringsprøver gi nyttig informasjon
- Test resistensen ved å ta avføringsprøver før og 10 dager etter behandling. De samme dyrene skal prøvetas før og etter, og det er viktig at en doserer riktig mengde.
Koksidiose
Koksidier er encellede parasitter som overvintrer 1-2 år på beite. De gir ofte sjukdom ca 3 uker etter utslipp. Vanlige symptomer er akutt vandig diaré, som evt kan være blodig (svart). Uten behandling vil dyra tørke ut, tape seg i vekt og noen vil dø.
Mange velger forebyggende behandling med Baycox eller Vecoxan (registrert i Norge 2007) på 7-9 dager etter utslipp. Dersom lamma er svært unge ved utslipp anbefales det imidlertid å vente til dyra er min. 3 uker gamle. Dette for å sikre at de rekker å utvikle en viss immunitet før behandlingen. Ellers vil lammene være like utsatt ved nye angrep. Baycox kan også brukes ved sjukdomsutbrudd.
Mange har erfart at når lammene slippes ut unge, er behovet for behandling ofte mindre. Kanskje skyldes det at de rekker å utvikle en viss immunitet før de blir så store at de tar opp store mengder parasitter.
Når det gjelder koksider vil det være varierende smittepress fra gård til gård. Et godt alternativ til å behandle med medikamenter er å skifte mellom beite annenhvert år, da vil en ofte oppnå et passe smittepress. Når lam slippes på et helt reint beite om våren, kan en risikere sjukdom på fjellet, ettersom de ikke har fått noe immunitet hjemme.
Rundorm
Behovet for behandling vil varierer avhengig av driftsmåte og lokale forhold. Følgende anbefalinger er generelle og hver og en må tilpasse disse til sitt eget behov. Selv gårder med relativt like driftsrutiner kan ha forskjellige behov avhengig av f.eks tidligere strategier. Til forskjell fra koksidene er rundormene bevegelige. Etter klekking er de i stand til å klatre opp på gresset hvor de håper på å bli spist. Men de har mye kortere levetid, og er avhengig av fuktighet. Utviklingen fra egg til larve tar fra 3 til 4 uker eller lenger avhengig av temperatur. Noen få er smittefarlige allerede etter 2 uker. I tillegg tar det 3-4 uker fra opptak av parasittlarver til utskilling av egg. Dette gir en topp av smitte på beite fra juni til august. Heldigvis er mange sauer på fjellbeite i denne tida, det er svært gunstig.
Anbefalte rutiner for behandling av rundorm og koksidier ved forskjellige driftsforhold er vist i figurene nedenfor.
Da det er svært vanskelig å kontrollere parasitter på utmarksbeite er vi nødt til å tenke forebyggende! Av hensyn til resistens kan en likevel ikke behandle bare for å være sikker. Det bør derfor tas prøver.
Tabell: Variasjoner i eggetall, prøver tatt høsten 2004.
|
Område |
Gjennomsnitt |
Laveste |
Høyeste |
Antall prøver |
|
Ringebufjellet |
259 |
0 |
660 |
22 |
|
Golsfjellet |
120 |
0 |
340 |
11 |
|
Rogaland 1 |
773 |
0 |
2000 |
5 |
|
Rogaland 2 |
760 |
0 |
1400 |
5 |
|
Rogaland 3 |
560 |
0 |
1400 |
5 |
|
Rogaland 4 |
880 |
0 |
2000 |
5 |
|
Rogaland 5 |
440 |
0 |
800 |
5 |
|
Rogaland 6 |
1120 |
0 |
2000 |
5 |
|
Rogaland 7 |
760 |
200 |
1200 |
5 |
Tabellen viser at det er store variasjoner i antall egg hos lam som kommer fra fjellbeite. Stort sett er forholdene ganske bra, men betydelig høyere eggetall i Rogaland. For enkeltindiovider vil belastningen bety redusert fôropptak og fôrutnyttelse, og muligens klinisk sjukdom. I enklet av disse flokkene vil behandling ved sanking være aktuelt. Det var stort sett ikke forekomst av Nematodirus battus av betydning.
Dersom dyra går inn og ut gjennom store deler av vinteren er det nødvendig med visse justeringer:
Framtidige strategier
- Nødvendig her til lands?
Også her til lands skjer det endringer i driftsforhold. Det kan nevnes:
- Mindre sam- vekselbeiting (ku/hest) - større beitepress
- Lengre beiteperioder - større smittepress
- Mer hjemmebeite (rovdyr) - økt beite- og smittepress
- Klimaendringer - påvirker parasittene
- Tilpasningsdyktige motstandere (parasittene)
Disse endringene gjør til dels at vi må behandle oftere mot parasitter. Det øker faren for resistensutvikling. Stadig flere land opplever dette som et problem, bl.a. Storbritannia, men også Sverige. Danskene har lagt om sine anbefalinger og behandler kun på grunnlag av avføringsprøve. De legger stor vekt på beitetiltak. Det gjør også svenskene.
Nye strategier omfatter følgende:
1) Behandling kun ved behov!!
Særlig frarådes hyppig behandling av søyene. Det er dokumentert å gi stor fare for resistensutvikling.
Anbefalinger som må vurderes under norske forhold:
- Unngå behandling av søyene ved slipp i utmark
- Unngå flere behandlinger av søyene på hjemmebeite
- Ikke nødvending å behandle alle (la 20% slippe behandling – da voksne i godt hold)
- Prøvetaking av både lam og voksne nødvending - behandling kun ved behov!
- Kaplser på søyer (og lam) - stor risiko for resistens, frarådes
- Trenger mer kunnskap
Beitehygieniske tiltak som rotasjon, vekselbeiting med storfe eller hest anbefales. Jo tettere beitepress jo større smittepress.
2. Alternative behandlingsmåter
Det er ingen ny gruppe parasittmidler på gang! Et alternativ er en naturlig forekommende sopp:
Duddingtona flagrans , den "limer" larvene fast i møkka, slik at de ikke kommer seg opp på gresset. Det pågår lovende forsøk i Sverige og Danmark. Soppen må gis jevnlig og over tid, og vil redusere smittepresset. Den virker nok ikke like godt mot alle parasitter (Nematodisrus battus klekkes først året etter), men kan være et godt alternativ ved hjemmebeite, der behovet for behadnling også er størst.
3. Vaksiner
Det er forsøk i gang, men vaksinen vil kun være aktuell mot en spesiell parasitt. Dette er imidlertid den "mest" resistente (Haemonchus contortus). Den er blodsugende og kan være svært alvorlig. Men vaksine er foreløpig lite aktuelt.
4. Avl
Forsøk har vist at 20% av dyra har 80% av parasittene. Det samsvarer også med den store individuelle variasjonen vi så i det lille materialet fra i fjor høst. Ved å selektere bort de 20% verste vil en stå igjen med de mest robuste dyra. Forsøk hvor en baserere seg på avføringsprøver har vist stor framgang i løpet av kun 2-3 år. Lam med lave eggetall settes på , lam med høye eggetall slaktes. I dag kamuflerer vi disse genetiske disposisjoenne gjennom behandlinger, slik at vi ikke får en naturlig seleksjon. Min drøm er at det i værkatalogen angis hvorvidt værene er resistent eller følsomme for parasitter. Men vi trenger bedre diagnostiske metoder. Likevel vil jeg anbefale følgende: ikke sett på lam som har hatt diare pga parasitter.
Moralen er:
Sørg for gjennomtenkte behandlingsstrategier i samråd med lokal veterinær. Denne skal baseres på lokal kunnskap, inklusive resultat av avføringsprøver. Du og naboen trenger ikke å ha samme behandlingsbehov. Det er dyrt å behandle for lite og dyrt å behandle for mye!!
Videre må vi lære av våre naboland og være føre var. "Fri flyt" av parasittmidler er uheldig på lang sikt. De skisserte alternativene ligger enda et stykke fram i tid. |