Innvortes parasitter - et problem på utmarksbeite?

Nematodirus battus

I 1951 ble det importert Suffok-sau fra Skottland til Jæren. Med på lasset var en parasitt ved navn Nematodirus battus. Denne parasitten har så spredt seg via livdyrhandel og fellesbeite og finnes i dag i store deler av landet. Nematodirus battus er en 1,5-2 cm lang orm som finnes i tynntarmen hos sau. Den kan også forekomme hos kalv. Den vanskelig å oppdage fordi den er tynn og hårlignenede.

 

Utvikling
Hovedårsaken til at Nematodirus battus er av spesielt stor betydning er dens spesielle livssyklus. Vanligvis vil egg som skilles ut i avføring klekkes etter en kort periode. Dermed frigjøres larvene som så gjennomgår flere utviklingsstadier. Det er ved opptak av de såkalte infektive (smittsomme) tredjestadiumslarvene at man får en utvikling til kjønnsmodne parasitter i tarmen. Dette foregår gjennom mesteparten av beiteperioden.

En viktig grunn til at Nematodirus battus ofte gir alvorligere sjukdom enn andre parasitter er en såkalt synkron frigjøring av de infektive larvene. Det første året skjer en utvikling av larvene fram til tredje stadium. Denne skjer imidlertid inne i de ubevegelige eggene. Så legges larven i egget "på vent" over vinteren, og først når våren kommer og døgnmiddeltemperaturen kommer over 10 C klekker eggene (se figur 2). Dette medfører en massiv frigjøring av larver som er i stand til å bevege seg fra sauemøkka og ut i beitegraset hvor de kan tas opp. Dersom dette skjer i perioden rundt beiteslipp kan det gi kraftig sjukdom hos lamma. Larvene har kort levetid når de først er klekket, så avhengig av klimatiske forhold kan det være varierende angrep av Nematodirus battus fra år til år. Ved tidlig vår kan larvetallet allerede være på vei ned når dyra slippes, i seine områder faller tidspunktet for utslipp og klekking av egga sammen. Er en riktig uheldig kan sauen først få med seg klekkinga på innmarksbeite, og siden få med seg klekkinga i fjellet, der våren kommer seinere.

Immunitet
Voksne sauer er som regel immune mot Nematodirus battus, og lam som angripes utvikler immunitet allerede etter fire til seks uker, dvs når de er to til tre måneder gamle. Da vil de ofte kunne kvitte seg med parasittene. Mot andre rundormer utvikles immuniteten først ved fire til seks måneders alder.

Sjukdom
Det er de kjønnsmodne stadiene av larvene som gjør skade på slimhinna i tynntarmen og fører til diaré, uttørking, tilvekstreduksjon, vekttap og evt død (figur 3). For å vite om Nematodirus battus er et problem på beitet er det nødvendig å ta avføringsprøver fra fem til seks lam som undersøkes ved et veterinærlaboratorium. Det tar ca to til tre uker før de voksne ormene begynner å skille ut egg via avføringen til sauen. Eggtall av Nematodirus battus på mer enn 1000 egg per gram tyder på alvorlig angrep, mens 300-400 egg kan være ett tegn på tidlig infeksjon.

Prosjektet i Ringsakerfjellene, 2000 og 2001

I et beiteområde i Ringsakerfjellene ble det registrert at tilveksten var dårligere enn forventet over flere år. Dette til tross for god tilvekst på vårbeite. Det ble i forbindelse med et annet prosjekt tatt ut en del avføringsprøver av lamma på forskjellige tidspunkt i 1998 og 1999. Undersøkelsen påviste en del egg fra rundorm, deriblant mye Nematodirus battus hos noen lam.

Et toårig prosjekt ble igangsatt med følgende mål:
· Prøve ut et behandlingsregime for å minske parasittbelastningen hos dyra
· Redusere smittepresset på beite
· Om mulig å finne ut om Nematodirus battus var årsaken til den lave tilveksten

Slik ble det gjort
Fire besetninger fra Ringsaker saubeitelag ble valgt ut til å delta i prosjektet. Tidspunkt for prøvetaking og behandling er vist i figur 4. Så mange dyr som mulig ble samlet inn to ganger i løpet av utmarksbeiteperioden, og avføringsprøver fra hhv. fire lam og en voksen i hver besetning ble undersøkt hver gang (totalt 20 dyr). Så langt mulig ble det tatt prøve av de samme dyra ved hvert uttak.

Tabell: Oversikt over tidspunkt for prøvetaking m.m.

År	Slipp	Utmark			Sanking
2000	8.6 *	24.6 *	9.7 #		4.9 ¤
2001	19.6 *		8.7 *	28.7 #	9.9 ¤

* : Prøvetaking og behandling av voksne og lam med parasittmiddel
# : Prøvetaking og behandling kun av lamma
¤ : Kun prøvetaking

Det ideelle for å kunne vurdere effekten av parasittbehandling på tilvekst og mengde parasitter hos dyra ville vært å kun inkludere søyer med to lam, for så å behandle kun en av tvillingene. Når det likevel ble valgt å behandle alle dyra som ble samlet var det ut fra ønsket om å redusere smittepresset på beite.

Dette fant vi
· Innsamling
Første år ble 215 av i alt 313 lam behandlet minimum en gang i løpet av utmarksbeiteperioden og neste år var tilsvarende tall 221 av 266. Innsamlingen av dyr gikk relativt greit, men krevde ca. sju dagsverk per samling.

· Parasittbelastning
2000: Nematodirus battus utgjorde ikke et problem på vårbeite. Derimot hadde hvert fjerde lam betydelige mengder andre rundormegg. Ved første prøvetaking på utmark var det nesten ingen parasittegg av noe slag. Sannsynligvis hang dette sammen med at dyra kun hadde gått 16 dager på beite og at det var svært kaldt, slik at klekkinga kom seint i gang. Det vil dessuten, som nevnt, ta tid før eggene begynner å skilles ut. Ved andre prøvetaking på utmark var det moderat til store mengder Nematodirus battus hos halvparten av lamma i tillegg til varierende mengder andre rundormegg. Om høsten var det lite egg fra Nematodirus battus, men til dels mye egg fra andre rundormer.
2001: Halvparten av lamma hadde moderate til betydelige mengder Nematodirus battus på vårbeite, med andre ord en økning i forhold til året før. Belastning av andre rundormer var noenlunde lik. På grunnlag av fjorårets erfaringer ble det besluttet at første behandling og prøvetaking på utmark skulle tilpasses klimaet. Den ble dermed forskjøvet til 8. juli, noe som i tid sammenfalt med andre prøvetaking året før. Også prøvesvarene var i stor grad sammenfallende. Andre prøvetaking på utmarksbeite viste at de fleste lamma var fri for parasittegg. Fem lam hadde derimotsvært mye Nematodirus battus. Imidlertid hadde ingen av disse fem blitt behandlet ved første sanking. Også om høsten var det tidligere ubehandlede dyr som hadde betydelige mengder Nematodirus battus.
Voksne: Alle prøver fra voksne dyr i både 2000 og 2001 var frie for egg av Nematodirus battus, men enkelte hadde til dels høye tall av andre rundormegg.

· Tilvekst
I og med at det ikke ble gjennomført et kontrollert forsøk med en behandlet og en ubehandlet tvilling er det vanskelig å trekke konklusjoner vedrørende tilvekst. Det var ingen forskjell i tilvekst hos behandla kontra ubehandla dyr. Det betyr imidlertid ikke at behandlingen var bortkastet. Dyr som oppholdt seg lenger ute i beiteområdet ble i mindre grad funnet ved sankingene, men disse var høyst sannsynlig også utsatt for mindre smitte enn de som beitet på og rundt de mer smittebelastede setervollene.
Ved sammenligning mellom dyr som hadde Nematodirus battus og dyr som var frie for parasitten ved prøvetaking hhv. 9. og 8. juli, hadde sistnevnte gruppe større tilvekst (ca 40-50 g/per dag) fra vårveiing til høstveiing. Ved prøvetaking om høsten var det derimot de dyra som hadde Nematodirus battus som hadde best tilvekst. På grunn av svært små grupper er ikke disse forskjellene sikre, dvs at de kan skyldes andre faktorer enn forekomst av parasitter. Dessuten er det naturlig at et tidlig angrep påvirker tilveksten over større deler av perioden, mens et sent angrep ikke rekker å få så stor betydning. Mange dyr som hadde Nematodirus battus ble dessuten behandlet slik at parasitten ikke rakk å gjøre stor skade.

Behandling mot Nematodirus battus
Det hadde vært optimalt å legge utsatte beiteområdet brakk hele eller deler av en sesong, da larvene kun lever noen uker etter klekking. Dette lar seg sjelden gjennomføre og alternativet er ofte medikamenter. De fleste parasittmidler angis å ha god effekt mot Nematodirus battus. I dette forsøket ble det brukt Exhelm første år og Valbazen neste år. Ved bruk av enkelte midler som gis i sprøyteform er det angitt at dosen må økes for å få effekt mot Nematodirus battus.

Jan Aarskog
Synnøve Vatn
Fra Lammekjøtt 2001