Ivomec bolus til sau - anbefalinger for bruk

Indikasjoner for bruk av bolus
Bolusen ble opprinnelig tatt inn på registreringsfritak i et forsøk på å redusere forekomsten av fluelarveangrep (myiasis eksterna) hos sau og lam på utmarksbeite (Oftedal 2002). Feltutprøving viste at bolusen reduserte forekomsten av fluelarveangrep. Om den gunstige effekten primært skyldtes effekt mot selve fluelarvene, eller skyldes redusert mottakelighet for spyflueangrep på grunn av mindre innvollsorm og dermed fastere avføring, er ikke kjent.

 

Ulemper / begrensninger ved bruk av bolus

Alder ved deponering:

Ved bruk av bolus beregnet på lam, skal lammene være minimum 20 kg tunge ved nedlegging. Det vil si at lamma er rundt 7 uker gamle ved normal tilvekst. Mange lam er allerede sendt i utmarka ved denne alder. Legges bolus ned på et tidligere tidspunkt, er det fare for at dyra utsettes for smerter og evt. skade i svelg/spiserør ved nedlegging. I tillegg er ikke drøvtyggerfunksjonen tilstrekkelig utviklet før lamma er ca. 7 uker , slik at bolusen ikke nødvendigvis blir liggende i vomma.

Trygg mat – perspektivet:

Norsk lammekjøtt blir, med rette, ansett for å være et produkt med liten fare for medikamentrester. Med en tilbakeholdelsestid på 128 dager vil lamma måtte være ca 160 dager gamle før de er slaktbare. Det er fare for at noen slaktes for tidlig, særlig dersom de også har økt tilvekst pga bolus. Selv om slaktefristene overholdes, vil det bryte litt med det bildet forbrukeren har av lammekjøtt som et rent produkt.

Resistensproblematikk:

Dersom bolus og dermed samme type medikament brukes flere år på rad, vil både endoparasittene (rundorm) og spyfluene utsettes for et vedvarende og massivt seleksjonspress. Resistente parasitter vil kunne tenkes å dominere populasjonen innen få år.

Miljøhensyn:

Vi vet kanskje ikke nok til å advare mot bruk av bolus ut fra miljøhensyn, men avermectiner brytes langsomt ned i naturen, og vil over noe tid hindre nedbrytingen av avføring og evt. kadavre av naturens renovasjonsvesen, som i stor grad består av frittlevende invertebrater, samt noen fakultative parasitter som spyfluer.

Anbefalinger

Bruk av bolus til voksne søyer er i utgangspunktet ikke å anbefale. Det er utfra faren for resistensutvikling frarådet å behandle voksne søyer mer enn høyst nødvendig, og nye anbefalinger (Work shop – Internal parasite control) (ref. 2) går langt i å fraråde bruk av anthelmintika på søyer, annet enn dersom de er i dårlig hold. Friske søyer i godt hold skiller ikke ut nevneverdige mengder egg. Men voksne søyer er like utsatt som lam for spyflueangrep. Den eneste indikasjonen vi ser, er derfor forebygging av spyflueangrep i spesielt utsatte deler av landet.

• Indikasjon:
Forebygging av fluelarveangrep på utmarksbeite, vanligvis skogsbeite i sørlige deler av landet. På grunn av nevnte ulemper bør ikke økt tilvekst alene være tilstrekkelig som indikasjon for bruk av bolus på lam.
• Tidspunkt for nedlegging:
Bolusen legges ned straks før flytting til utmarksbeite. Lam skal være minst 20 kg ved nedlegging av bolus, det vil si ca. 35 dager gamle, men de bør veies, da tilveksten og størrelsen varierer betydelig både mellom individ og rase.
• Slaktefrist:
Rekvirerende veterinær bør be om en liste over hvilke dyr som ble dosert og dato for nedlegging. Denne lista (kopi) bør sendes slakteriet slik at de kan forsikre seg om at slaktefristen er overholdt. Forslag til merkesystemer som kan ivareta dette mottas med takk.
• Resistens;
For å hindre utvikling av resistens bør bolus kun brukes annethvert år. De mellomliggende år bør andre forebyggende tiltak settes i verk. Bruk av påhellingspreparater, "pour on", (pyretroider) vil ha en viss effekt. Preparater som inneholder diazinon kan evt. benyttes (jamfør tidligere registrerte Neocidol som var angitt å ha effekt mot fluelarver i 6-8 uker). Se for øvrig informasjon om medikamenter på registreringsfritak i dette nummer av Praksisnytt.
• Andre forebyggende tiltak

Fluelarver legger hovedsakelig egg i ull/hud som er fuktig. Tiltak mot diaré i form av perorale antiparasittmiddel av andre grupper enn avermectiner bør brukes for å forebygge tilsmussing av hale og bakside av lår. Avhengig av beitepresset bør en vurdere om de voksne skal behandles ved slipp i utmark, av beitehygieniske hensyn.

• Reduksjon av krattskogen kan redusere luftfuktigheten og dermed gjøre omgivelsene mindre gunstige for både fluelarver og flått.
• Klipping av de mest utsatte områdene før slipp i utmark vil kunne gi redusert fuktighet og mindre avføring i ull og hud. Selv om det er arbeidsomt bør alle tiltak settes i verk i områder med fluelarveangrep.
• Godt tilsyn med dyra i beiteperioden, slik at eventuelle spyflueangrep oppdages og behandles på et tidlig tidspunkt.

Når det gjelder forebygging av alvorlige nematodeangrep hos sau på kulturbeite, bør andre metoder enn bruk av bolus benyttes. På grunn av at dyra under slike driftsforhold relativt lett vil kunne samles i løpet av beiteperioden (og det heller ikke er så problematisk å håndtere enkeltdyr som storfe), kan ordinære parasittmiddel brukes til behandling. Det gir også mulighet til mer individuell tilpassing av behandlingen. Ved bruk av kulturbeite er alternative kontrolltiltak å anbefale, som rotasjon av beiteareal, og/eller vekselvis beiting av de samme arealene til sau og andre dyreslag (storfe, hest).

Referanser

Oftedal A. Et forsøk på å gjøre noe mot fluemakkangrep på sau i Stord veterinærdistrikt 2001. Praksisnytt 2002, 1, 7-8.

Internal Parasite Control in Sheep PROCEEDINGS of a Workshop to decide Short Term Strategies to Slow the Development of Anthelmintic Resistance in Internal Parasites of Sheep in the United Kingdom,

http://www.defra.gov.uk/animalh/diseases/pdf/workshop110303.pdf

Artikkelen er skrevet av: Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, Bjørn Gjerde, Inst. for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Norges veterinærhøgskole, Snorre Stuen, Inst. for produksjonsdyrmedisin, Norges veterinærhøgskole