Listeriose

Det finnes ulike former for listeriose. Både abort og blodforgiftning kan forekomme. Øyebetennelse kan være en følge av infeksjonen. Under vinterfôringen er det hjerneformen som er av størst betydning. Denne artikkelen gir en kort oversikt over hjerneformen.

Listeriabakterien
Listeriose forekommer over hele verden og kan angripe mange dyrearter samt menneske. Det er hos småfé, hovedsakelig på sau at sjukdommen er utbredt i Norge. Årlig forekommer sjukdommen i mellom 2000 og 2500 sauebesetninger.

Bakterien Listeria monocytogenes forårsaker listeriose. Dette er en hardfør bakterie som befinner seg i sauenes omgivelser. Bakterien kan blant annet overleve i jord, gjødsel, gras og silo og innenfor temperaturer på 3ºC - 45ºC. Ved låg pH (<5,4) vokser bakterien dårlig.

Sjukdomsutvikling og symptomer
Dårlig surfôr med jord og gjødselrester er et velkjent og vanlig reservoar for listeriabakterien. Undersøkelser har vist at en stor del av sauene er friske smittebærere. Bakteriene skilles ut i mjølk og avføring.

Det antas at skader i slimhinner er en sannsynlig smittevei. Inngangsport kan være sår i munnhulen fra tenner, grovt eller frossent fôr. Bakterien vil etter hvert nå hjernestammen hos sauen og det oppstår en betennelse her.

Ofte er det få dyr i flokken som angripes. Angrepne dyr får ofte feber til og begynne med. De virker nedstemte og sløve. Deretter kommer nervøse symptomer som at dyret går i ring til én side og presser hodet mot veggen. Hode, øre og øyelokk kan henge slapt og skjevt, dyret sikler og har problemer med å spise. Til slutt legger sauen seg og kan få kramper. Dersom sjukdommen er kommet så langt stryker sauen som regel med.

Behandling
Det er avgjørende at dyrlegen tilkalles tidlig i sjukdomsforløpet. Av og til blir dette en behandling ut fra symptomer, uten at en er helt sikker på diagnosen. En 100 % sikker diagnose kan bare stilles ved obduksjon og analyse av hjernen.

Bakterien er følsom for flere typer antibiotika. Hvilket behandlingsopplegg dyrlegen velger å bruke blir ikke omtalt nærmere her, men bruk av penicillin, eventuelt kombinert med kortikoider og vitaminer er vanlig. Det har tidligere vært utbredt å behandle med Longamid® - tabletter flere dager i strekk. Problemet med en slik behandling er at det er vanskelig å oppnå en høy nok konsentrasjon av legemidlet i hjernen.

Dyr som behandles kan også stryke med, og dyr som overlever vil kunne bruke opp til en uke på å komme seg. Varige hjerneskader kan oppstå hos enkelte dyr.
Dyr som får hjerneformen vil som regel ha svelglammelse. Derfor er det viktig med væsketilførsel for å unngå uttørking. Det bør brukes sonde for å unngå at det kommer væske i lungene. Antibiotikabehandlingen kan påvirke vomfunksjonen negativt. Da er det aktuelt å gi et vomstimulerende middel.

Forebyggende tiltak
Surfôr av dårlig kvalitet med høg pH må unngås. Det samme gjelder frossen silo. Gamle fôrrester må kastes. Selv om surfôret er bra, kan likevel bakterien overleve og oppformeres, særlig i toppen, langs kantene og mellom lagene. Ofte dukker sjukdommen opp i tida 2 - 3 uker etter oppstart med surfòr eller ved skifte av surfôr. Fôringa skal være jevn. I og med at friske dyr skiller ut bakterier i avføringa bør det unngås å bruke sauemøkk som gjødsel på eng som skal brukes som surfôr. Ved fôring med høy ser det ut til at faren for listeriose synker og høyfôring et mål om dagen er et aktuelt tiltak dersom det er praktisk mulig. Sauene må være i et stabilt miljø med hensyn på temperatur og luftfuktighet.
Den kommersielle vaksinen som var utviklet er ikke tilgjengelig på markedet i dag.