Løpemageproblem hos sau

Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og arbeidet ble utført ved Norges Veterinærhøgskole, Institutt for småfeforskning i Sandnes og Institutt for stordyrsjukdommer i Oslo i tiden 1993-1999. Totalt var over 700 lam innlemmet i forskjellige undersøkelser og forsøk, hvorav ca. 70 lam ble undersøkt etter at de døde av løpemagesjukdom.

Klinikk og obduksjonsfunn
Et sjukdomskompleks med forskjellige kombinasjoner av gass, blødninger og sår i løpemagen, også kalt gastropati, forekommer først og fremst hos lam i alderen to til fem uker. Særlig hyppig forekommer denne lidelsen i områder med lang innefôring, slik det er vanlig i store deler av Norge. Lamma blir ofte oppblåste i løpet av kort tid, særlig på høyre side. De slutter å ta til seg næring og viser tegn på kolikk ved at de løfter på halen og går litt stivt. Andre lam har et mer langvarig forløp med mer diffuse eller ingen symptomer før de blir funnet døde. Vanlige funn ved obduksjon er store mengder gass i løpemagen, og ofte også i tarmen, mens en hos andre lam finner store sår og blødninger.

Årsaksfaktorer
Det viktigste funnet var en klar sammenheng mellom forekomst av såkalte Sarcina-lignende bakterier i løpemagen og sjukdomsforandringer. Sterkest var denne sammenhengen hos lam med mye gass i løpemagen, der store mengder av disse bakteriene ble funnet i 43 av 47 undersøkte dyr. Også hos dyr med sår og blødninger var bakteriene tilstede i innholdet i løpemagen hos nesten halvparten av dyra. Det viste seg at disse bakteriene var vanskelige å dyrke, på tross av at vi brukte spesielle dyrkningsmedier. I ett tilfelle fikk vi dyrket fram bakterien, som vi ved hjelp av bl.a. å undersøke en spesiell del av genet (16S rRNA) identifiserte som den anaerobe (vokser kun i fravær av oksygen) sporedannende miljøbakterien Sarcina ventriculi. S. ventriculi ble første gang diagnostisert hos en ung mann med mageproblemer i 1842 og er siden i to rapporter satt i sammenheng med løpemagesjukdom hos kalv og kje. Den er ikke tidligere påvist hos lam. S. ventriculi er svært spesiell da den tåler pH verdier fra over 9 og helt ned til 1, noe som gjøre at den utmerket godt kan overleve i løpemagen, i motsetning til de fleste andre bakterier.

To andre anaerobe bakterier ble også assosiert med løpemagesjukdom hos lam. Den ene, Clostridium fallax, ble først og fremst dyrket fra lam med mye gass i løpemagen, og ble kun funnet sammen med Sarcina-lignende bakterier. Clostridium sordellii derimot, ble funnet hyppigere hos lam med alvorlig slimhinneskade, som blødninger og sår. Den sistnevnte bakterien ble funnet hos lam både med og uten Sarcina-lignende bakterier.

Videre ble bezoarer (baller) bestående av sammenfiltret ull og gresstrå funnet hyppigere hos lam med sår i løpemagen (43%) enn hos lam med mye gass (7%) og kontroll-lam (0%). Dersom slike ull-stråballer blir liggende i løpemagen kan de sannsynligvis påføre slimhinna fysisk skade, og i ett tilfelle fant vi en slik ball liggende direkte på et sår med tilsvarende størrelse og fasong.

Undersøkelsene tok også sikte på å utrede om histamin, et viktig hormon i reguleringen av sekresjon av magesaft, kunne være en medvirkende årsak til sjukdom i løpemagen. Signifikant høyere histaminverdier ble funnet i løpemageinnhold og urin hos lam med sår i løpemagen enn hos lam med gass og hos kontrolldyrene. Betydningen av de forhøyede histaminnivåene er imidlertid noe usikker, da vi ikke vet om de er en følge av skaden i løpemagen, eller en medvirkende årsak.

Disponerende faktorer
For å kunne sette igang forebyggende tiltak, var det viktig å finne faktorer som kunne disponere for sjukdom i løpemagen. En foreløpig undersøkelse viste at lam som senere utviklet løpemagesjukdom, hadde signifikant lavere verdier for serumjern enn lam som forble friske. Et påfølgende forsøk, der lam ble injisert med jern i løpet av første leveuke, ga interessante resultater. Vi fant en redusert forekomst av gass i løpen hos lamma som fikk jern, i tillegg til bedre blodverdier og en økning i tilvekst. Ved veiing om våren hadde lamma som fikk jern lagt på seg gjennomsnittlig 0,5 kg mer enn kontroll-lamma, og tilsvarende tall før slakting var ca 1 kg (Tabell 1).

I en flokk som hadde svært høy forekomst av løpemagesjukdom hos lamma, ble paringa suksessivt utsatt og lamma ble i tillegg sluppet tidligere på beite. I løpet av en fire-års periode (1995-1998) ble forekomsten av løpemagesjukdom i denne flokken redusert fra 37% til 3%. Utover de nevnte tiltak var flokken også med i det beskrevne jernforsøket (1997+1998), og i 1998 var det en varm fin vår med tidlig utslipp og godt vårbeite.

Et forsøk for å undersøke om jern gitt via munnen ville ha samme effekt som jerninjeksjoner, ble gjennomført i forsøksflokken ved Institutt for Småfeforskning. Dessverre viste det seg at selv om det var signifikante forskjeller mellom den gruppa som fikk jern og den som fikk placebo (saltvann), hadde 25% av lamma som ble gitt jern utviklet en jernmangelanemi (hemoglobin <80 g/L) ved fire til fem ukers alder. Tilsvarende tall for kontrollgruppa var 33%. Vi kunne heller ikke registrere noen effekt av betydning når det gjaldt tilvekst og sjukdom.

Automatisk blodanalyse
I undersøkelsene ble blodprøver fra lam testet i en automatisk analysemaskin. For å kvalitetssikre arbeidet ønsket vi å vurdere påliteligheten til denne maskinen (Technicon H*1) til bruk på blod fra unge lam. Tidligere erfaring hadde vist at det oppsto problemer med analysen fra tid til annen. Undersøkelsene viste at det særlig var blod fra anemiske (blodfattige) lam som skapte problemer, fordi slike lam produserer svært små røde blodlegemer. Disse blodlegemene blir feilaktig klassifisert som blodplater. Det vil derfor være nødvendig å korrigere for denne feilen, for å få korrekte resultater.

Også hos hund
Som en tilleggsundersøkelse ble det undersøkt om Sarcina-lignende bakterier kunne ha betydning for gassdannelse i magen hos enmagede dyrearter. Hos to hunder med akutt magedilatasjon og -dreining fant vi store mengder Sarcina-lignende bakterier i mageinnholdet. Ni av ti kontrollhunder hadde ikke Sarcina-lignende bakterier i magen, mens en hadde moderat forekomst av bakterien.


Synnøve Vatn
Go\'mørning 2/00

FIGURER OG TABELLER:

Tabell 1. Daglig tilvekst (g) hos lam som fikk jern eller placebo (saltvann) i 1997 og 1998

Periode	Daglig tilvekst		Differanse		Antall
	Jern	Placebo	Per dag	Totalt i perioden
Vår	300	283	17	524*	454
Sommer	275	270	4	492*	368
Totalt	276	270	7	988*	436

* Signifikant forskjell (P<0,05)