Mædi er en kronisk lansomt utviklende lungesjukdom. Dyra blir utrivelige og magres av, på tross av at apetitten ofte er uforandret. Slimete utflod fra nesen, tiltagende pustebesvær og tørr hoste er typiske symptomer.
Mædi Visna ble beskrevet første gang på Island i 1939 og forårsakes av et virus. På Island spredte sjukdommen seg til store deler av sauepopulasjon med alvorlige produksjonstap som følge. Island er for øvrig det eneste land i verden som har hatt sjukdommen og angis å har klart å kvitte seg med den.
Mædi - Visna viruset forårsaker to sjukdomsvarianter, mædi, som er islandsk og betyr pusteproblemer, er den vanligst formen. Visna betyr forfall/avmagring/visne og er kun rapportert en enkelt gang her i landet. Dyr med visna utvikler tvangsbevegelser og lammelser. Denne formen omtales ikke nærmere her.
Mædi ble sannsynligvis importert til Norge med texel-sau fra Danmark på 60-tallet. Sjukdommen opptrådte i store deler av Sør-Norge i 70-åra, men hadde, fram til det siste utbruddet i Trøndelag i 2003, kun opptrådt i Rogaland og Hordaland de siste åra.
I dag (2007) har vi et overvåkings- og kontrollprogram for mædi i Norge. I de siste åra er det tatt prøver fra mellom 500 til over 2000 flokker årlig. Bortsett fra i 2003, da det ble funnet positive dyr fra mer enn 40 flokker i forbindelse med et utbrudd i Trøndelag, er sjukdommen funnet sporadisk i 0 til 4 flokker årlig.
Smitteveier
Mædi Visna viruset gir, i likhet med nær beslekta virus som HIV-viruset, kroniske smittebærere. Viruset ligger i hvite blodlegemer og spres først og fremst via dråpesmitte i løpet av innefôringsperioden (slim/hoste) men kan og skje via melk fra infisert søye til lam og i sjeldnere tilfelle i mors liv. Smittespredning på beite antas å ha liten betydning. Isolering av for eksempel ringværer reduserer risikoen for spredning. Dersom en smittet vær har stått isolert fra resten av besetningen, er sannsynlighet for smitte til resten av flokken liten.
Smitte mellom besetninger skjer hovedsakelig med livdyr (kjøp/salg, værring etc.). Mædiviruset er svært nært beslekta med CAE viruset som er utbredt blant norske geiter. CAE kan også smitte sau, som da kan bli positive på ved undersøkelse av blodprøve for mædi, slik at det er nødvendig med flere og andre tester for å skille disse to virusvariantene. CAE infeksjon hos sau gir knapt kliniske symptomer og har nok mest betydning for eventuell feildiagnostisering av mædi. Bekjempelse av CAE hos geit er aktuelt i Norge (Friskere geiter - prosjektet), og da kan CAE hos sau representere en smittekilde for CAE smitte til geit. Av slike grunner frarådes det også å gi geiteråmelk til lam.
Det er vist i utenlandske undersøkelser at enkelte raser letter utvikler mædi, for eksempel texel.
Sjukdomsbilde
Tiden fra smitte til sjukdom kan variere fra noen måneder til 5-6 år. Sykdommen opptrer som regel ikke hos dyr under 3 – 4 år. Mædi er en kronisk lansomt utviklende lungesjukdom. Dyra blir utrivelige og magres av, på tross av at apetitten ofte er uforandret. Slimete utflod fra nesen, tiltagende pustebesvær og tørr hoste er typiske symptomer. Pusten vil være rask og tung, særlig ved anstrengelse. I motsetning til mer vanlige lungesymptomer hos sau vil det være de eldre dyra som blir sjuke. Kronisk mastitter og leddbetennelser forekommer. Sjuke sauer dør normalt etter 3-8 måneder. De fleste dyr som smittes vil imidlertid aldri utvikle sjukdom.
Hvordan stille diagnosen?
Lunger med rødlige knuter i vevet og store
Lymfeknuter (m). Foto: Veterinærinstituttet |
På slakteriet eller ved en obduksjon kan en få mistanke ved funn av faste og tunge lunger med store lymfeknuter (se bilde). Lungene kan veie opp til 5 ganger det normale på slutten. Også forandringer som små rødlige knuter er vanlig litt ut i forløpet.
Dyr som blir smittet utvikler vanligvis antistoffer, og blodprøver brukes for bekrefte en mistanke og for å overvåke sjukdommen. Tiden fra smitte til en kan påvise antistoffer varierer imidlertid, og enkelte dyr utvikler aldri antistoffer.
|
Overvåknings- og kontrollprogram
Mædi er en B-sjukdom og besetninger pålegges offentlige restriksjoner ved mistanke eller påvisning av mædi. Vi har hatt et overvåknings- og kontrollprogram for mædi siden 1997. Dette for å redusere faren for smittespredning ved handel.
Både besetninger som får påvist mædi og kontaktbesetninger blir pålagt restriksjoner. Disse innebærer forbud mot salg eller annen overføring av dyr til andre besetninger. Hittil har besetninger som har fått påvist sjukdommen valgt å slakte ned besetningen. Kontaktbesetninger som ikke har hatt positive dyr har fått tillatelse til å slippe dyr på fellesbeite. I båndlagte besetninger tas det årlig blodprøver av alle dyr over 1 ½ års alder.
En selektiv utslakting kun av positive dyr vil kunne medføre en svært langvarig periode med restriksjoner da enkelte dyr som er negative på blodprøve kan utvikle antistoffer til neste prøvetaking. Restriksjonene kan først oppheves etter 5 år dersom det i den perioden ikke påvises positive blodprøver, tegn på sjukdom eller slaktefunn som tyder på mædi.
Forebyggende tiltak
I likhet med de fleste infeksjonssjukdommer er den beste beskyttelsen å unngå livdyrkontakt. Selv om mange saueprodusenter har dyr på fellesbeite, er det viktig å presisere at risikoen er mye større ved å kjøpe dyr som settes inn i egen besetning. Ved livdyrkjøp er det viktig å redusere risikoen. Det kan være lurt at kjøp/salg kun foregår lokalt, da unngår vi spredning av uoppdaget sjukdom over større deler av landet. Nytt avlsmateriale bør komme inn i besetningen via semin heller enn via innkjøp av livdyr. I tillegg bør alle besetninger ha eget overtrekkstøy til besøkende som har ærend i fjøset, ikke minst med tanke på en del andre infeksjonssjukdommer.
Offentlig forvaltning av mædi og andre alvorlige smittsomme sjukdommer endres over tid: se Mattilsynets hjemmesider for evt. oppdatering.