Munn og klauvsjuke hos sau

Se bilder av munn- og klauvsjuke og les mer i denne brosjyren (trykk HER eller på bildet  for å åpne pdf-dokument)

Sau spiller en sentral rolle i spredningen av MKS fordi de ofte skiller ut virus uten å vise tydelige symptomer. I forrige utbrudd i Storbritannia ble det i flere besetninger kun påvist symptomer hos noen få av flere hundre sauer. Det er viktig for både bønder og veterinærer å være oppmerksomme på de vage symptomene for å oppdage et mulig utbrudd tidlig og dermed begrense skadevirkningene.

 

Vanligste symptomer

Halthet med varme ømme føtter og feber er det mest vanlige og ofte første symptomet hos sau, og er oppgitt å skulle spre seg raskt til mange dyr. Sauer er rapportert å stå med stive frambein, krum rygg og bakbeina inn under kroppen, ofte også feber. Rapporter fra utbruddet i Storbritannia viser at haltheten opptrådte fra 2-7 dager etter infeksjon, men kunne være forbigående eller ikke tilstede i det hele tatt. På et slakteri fant man halthet hos fem av 557 innleverte dyr, og ved nærmere undersøkelse fant man mindre skader rundt klauvranda og mellom klauvene hos kun to av disse fem sauene.  

 

Blemmer i munnen er ikke det viktigste symptomet hos sau. Eventuelle blemmer brister raskt og etterlater seg sår som er mest vanlige å finne på tyggeplata og evt på tunga. I en flokk på 580 sauer med påvist MKS fant man etter detaljundersøkelse av munn og føtter små blemmer i munnen på tre dyr. Ingen dyr i flokken viste kliniske symptomer som halthet, sikling, smatting med leppene eller generelt nedsatt allmenntilstand.

Et annet viktig symptom kan være betennelse i hjertet hos helt unge lam. I besetninger med nyfødte lam er det registrert opp til 90% dødelighet på grunn av hjertesvikt.

Ingen vet hvordan symptombildet hos sau vil arte seg dersom vi skulle få MKS her i landet, det er derfor viktig å være på vakt ovenfor også mer atypiske eller svake symptomer.

 

Andre sjukdommer med lignende symptomer

Munn- og klauvsjuke kan forveksles med smittsom klauvsjuke (fotråte) eller andre sjukdommer i klauver og bein som gir halthet. Også munnskurv gir symptomer som er like de en kan se ved MKS.

       

Smitteforebyggende tiltak

Spesielt med tanke på MKS, men også generelt er det behov for å sette fokus på smitteforebyggende tiltak i sauenæringa. Å hindre smitte fra gård til gård etter et utbrudd av MKS krever ekstremt strenge tiltak, noe som Mattilsynet vil ta seg av. Likevel bør hver og en tenke forebygging da smitten kan spre seg før en oppdager symptomer. 

• La ikke personer få adgang til dine dyrerom dersom det ikke er nødvendig.
• Sørg for mulighet til rengjøring og evt. desinfeksjon av utstyr som bringes inn og ut av fjøset (for eksempel klippeutstyr).
• Sørg for en egnet og ren plass for eventuelt medbragt utstyr (bl.a. praksiskoffert).
• Ha tilgjengelig egne støvler og arbeidstøy til veterinær, rådgivere og andre som har ærend i ditt fjøs (evt. engangsutstyr). Dette er et generelt tiltak som er blitt vanlige i bl.a. grise- og storfebesetninger og som også bør gjennomføres i alle sauebesetninger. Spør din lokale veterinær om hva slags utstyr som er hensiktsmessig.
• I perioder med spesiell smittefare vil det være aktuelt med desinfiserende fotbad. Støvler og sko skal da være rengjort først.