Munnskurv hos sau - kan det forebygges

Munnskurv forårsakes av et virus (parapoxvirus), som er beslektet med koppervirus og som angriper hud og slimhinner. Viruset kan overleve i tørt og kaldt miljø i årevis, men tåler mindre i varmt og fuktig miljø. Det er noe usikkert i hvilken grad det er forskjellige stammer av dette viruset. Faglitteraturen heller til at forskjellige miljøforhold er av størst betydning for de store variasjonene en ser i alvorlighetsgraden av utbrudd. På den annen side fins det erfaring for at innkjøpte dyr, fra en besetning med alvorlig utbrudd, førte til at kjøperbesetning erfarte en betydelig forverring av symptombildet i forhold til tidligere.

Kliniske tegn
Munnskurv starter med små røde punkter som utvikles til blemmer som vanligvis ses rundt munnen og nesen på små lam. Blemmene omdannes til skorper / skurv innen få dager. Disse vil i ukompliserte tilfeller forsvinne i løpet av ca tre til fire uker. Blemmene oppstår lettest i områder av huden eller slimhinnene hvor det foreligger en skade, for eksempel ved gjennombrudd av tenner. Alvorlighetsgraden hos lam avhenger bl.a. av hvorvidt disse blemmene også dannes i munnhulen og evt. nedover i spiserøret. I slike tilfeller kan det gi dødsfall hos dyra. Ved sekundære bakterielle infeksjoner forverres også tilstanden betraktelig. Av og til utvikles det større vortelignende nydannelser som vedvarer over lengre tid. Utbruddene kan kommer på våren når lamma er helt unge, men er mer vanlig på åringene i løpet av innefôringsperioden.

Søyer får som oftest blemmer på jur, selv om de er mindre utsatt enn geiter. Hos geiter kan melkemaskin bidra både til overføring av viruset og til dannelse av små skader på huden. En alvorlig komplikasjon kan være at søya får jurbetennelse. Også klauvene og kjønnsorganene (begge kjønn) kan rammes.

Spredning
Munnskurv er svært vanlig i de fleste land. En undersøkelse her til lands, basert på intervju av eier, viste at av 32 spurte besetninger i 4 forskjellige veterinærdistrikt, hadde 21 hatt utbrudd av munnskurv siste år (Ola Nafstad, upubliserte data). De fleste opplevde milde forbigående utbrudd som rammet enkelte livlam og blålam. Viruset spres fra dyr til dyr gjennom direkte kontakt. Særlig vanlig er det at lam smitter andre søyer når de prøver å stjele melk dersom mora har blemmer på eget jur og nekter lamma å die. Et utbrudd varer vanligvis mellom seks til åtte uker. Mellom utbruddene antas det at viruset overlever i miljøet, først og fremt i de inntørka avstøtte skurvene. Det er også beskrevet at sau kan være friske smittebærere.

Forebyggende tiltak
I og med at blemmene først og fremst oppstår der huden eller slimhuden er skadd er det viktig å forebygge slik skade. Sørg derfor for at dyra har tilgang på fint høy eller ferskt gras, og unngå grôvfor med stive strå som kan gi små skader i og rundt munnen og dermed flere blemmer. Jo flere blemmer, jo mer virus skilles ut og jo større smittepress mot de friske dyra. Dette gir en ond sirkel. Dersom mulig, prøv også å isolere dyr med munnskurv fra resten av flokken, selv om dette kan ha begrenset effekt på grunn av den raske spredningen.

Også miljøet spiller en rolle. Fuktig gulv/talle kan føre til at huden rundt klauvene bløytes opp, noe som gjør huden mer utsatt for skade. I tillegg vil dårlig inneklima generelt gi en ekstra belastning på dyra og gjøre dem dårligere rustet mot alle typer smittestoff. Unngå også alle typer stress, da det resulterer i nedsatt immunforsvar. En rapport fra England beskriver at av ca 500 lam, som ble fraktet på bil i 25 timer, døde over 40 av et alvorlig utbrudd av munnskurv hvor det var store forandringer også i munnhulen.

Husk også på at veterinærer og andre som har ærend i fjøset kan dra med seg smitte fra gård til gård. Sørg derfor for eget overtrekkstøy til disse (støvler og kjeledress), slik at "naboens" virus ikke får komme inn fjøsdøra i en tid da fjøset er fullt av lam. Varmt vann ved avreise er også en selvfølge slik at "dine" virus ikke spres til naboen. Dersom det er nødvendig å kjøpe inn livdyr, spør i det minste selger om hvorvidt munnskurv er vanlig i besetningen og hvordan det evt arter seg. Mange opplever en oppblomstring av munnskurv etter introduksjon av værlam om høsten.

Vaksine
I utlandet fins vaksiner, men disse er ikke tilgjengelig i Norge, da de inneholder levende virus. I besetninger med alvorlige utbrudd er det mulig å fremstille en egen vaksine på gården. Denne lages av skorper innsamlet fra sjuke dyr, som evt kan fryses ned og oppbevares til neste år. Ved å vaksinere søyene kan en redusere smittepresset i besetningen og lidelsen hos søyene, men immuniteten er av en slik type at den i liten grad overføres til lamma via melka. Det vil derfor ofte være mer aktuelt å vaksinere lamma i starten av et utbrudd. Et forsøk viste at slik vaksinering kan stoppe utbruddet og redusere forløpet hos dyr som allerede er angrepet (Gunnar Øvernes, 1986). Snakk med din lokale veterinær om dette.

Behandling
Det fins ingen god behandling av munnskurv. Mange prøver "blåspray" som kan forebygge bakterieinfeksjoner og tørke ut skurvene. Ved en bakteriell infeksjon kan antibiotika hjelpe. Lam som er i godt hold og i god form vil i større grad forsvare seg mot viruset. På grunn av smerter ved fôropptak er det også viktig å følge med holdet og vurdere en økning av mengden kraftfôr til dyra.

Smitte til menneske
Også mennesker kan smittes av munnskurvvirus. Munnskurv hos menneske blir delvis av legestanden omtalt som "sauekopper", men det er et annet virus og vi er heldigvis fri for denne alvorlige sjukdommen i Norge. Hos oss dannes blemmene vanligvis i områder med skade på huden, særlig på fingrene. Det er også relativt vanlig med hevelse i lymfeknutene. I sjeldnere tilfeller oppleves influensalignende symptomer. Vær derfor ekstra oppmerksom og bruk hansker dersom du har sår på hendene og munnskurv i fjøset.

Konklusjon
Selv om det ikke fins noen enkle løsninger på munnskurv, kan de nevnte tiltakene bidra til at dyra får en mildere form av sjukdommen. Det sparer lam og søyer for store smerter og en kan unngå at lamma får redusert tilvekst.