Oppfatninger om svinekjøtt

Animalia har i prosjektet "Svinekjøttkvalitet, fra kundekrav til produktspesifikasjon" utført en undersøkelse om forskjellige oppfatninger og meninger om svinekjøtt hos svineprodusentene, industrileddet og forbrukerne.

Her følger en kort oppsummering av hovedresultatene fra denne undersøkelsen med hovedvekt på forskjeller mellom produsentsiden (svineprodusenter og rådgivere), industrileddet (slakteri og foredlingsanlegg, privat og samvirke) og forbrukerne på noen av enkeltspørsmålene. I undersøkelsen som ble utført i 1998/99 deltok 189 forbrukere, 66 svineprodusenter og 88 fra industrien. Undersøkelsen er utført med hjelp fra blant annet Matforsk, Kjøttbransjens Landsforbund og Norsk Kjøtt.

Formål

Forbrukerundersøkelsen har som formål å gi et bilde av forbrukernes oppfatninger om svinekjøtt. 
Formålet med bransjeundersøkelsen (svineprodusenter og kjøttindustri) er å få et bilde av hva kjøttbransjen mener om svinekjøtt, og sammenligne dette med forbrukernes synspunkter.

Undersøkelsene bestod av 16-20 spørsmål som omfattet holdninger og oppfatninger til svinekjøtt, samt opplysninger om utdanning, alder, kjønn etc. Spørsmål og påstander om svinekjøtt ble bedømt på en skala i fra 1 til 7, fra helt uenig til helt enig. De fire første spørsmålene var like i undersøkelsen til alle tre målgruppene.

Tror forbrukerne at renskåret svinekjøtt er fett?
Svinekjøtt profileres av blant annet Opplysningskontoret for kjøtt som det lyse og magre kjøttet, og konkurrerer om markedsandeler med andre magre kjøttslag, eksempelvis kylling. I et av spørsmålene spurte vi derfor forbrukerne hvor mye fett i % de trodde det var i rent svinekjøtt. Det ble presisert at dette gjaldt svinekjøtt der syndlige fettet var fjernet.

Det var stor variasjon på svarene fra 0 til 60%, med et gjennomsnitt på 13,2% fett. Det var spesielt de yngre i aldersgruppen 16 til 25 år som skilte seg ut og trodde at svinekjøtt var fett kjøtt. I denne gruppen lå gjennomsnittet på 19%. Rent svinekjøtt har et intramuskulært fettinnhold (også kalt marmorering) i underkant av 2% fett. Enkelte dyr kan ha noe høyere marmoreringsgrad enn dette, men høye verdier opptil 4% er svært sjelden i på norsk gris. Selv om det kan være noe mer fett i enkelte deler av dyret, er renskåret svinekjøtt generelt magert. Resultatet fra denne undersøkelsen viser at det fortsatt er en jobb å gjøre med å informere om hvor mye, eller hvor lite fett det egentlig er i renskåret svinekjøtt. Dette gjelder spesielt til ungdom som er morgensdagens forbrukere. Skjærer en vekk fettranden og bruker renskåret kjøtt, er svinekjøtt et produkt som kan anbefales også for de som vil holde kaloriinntaket nede.

Forbruk av svinekjøtt som middagsmat?
Et av spørsmålene var om forbruk av svinekjøtt. "Hvor ofte spiser du svinekjøtt til middagsmat?"

Skala	Antall	%
Sjeldnere en gang pr mnd.	14	7,6
Ca en gang pr mnd.	25	13,5
To til tre ganger pr mnd.	79	42,7
Ca en gang pr uke	44	23,8
Oftere enn gang pr uke	23	12,4
Sum	185	100

Forbruk av svinekjøtt som middagsmat.

Ut i fra tabellen ovenfor ser vi at flesteparten av de spurte (42,7%) oppga at de spiste svinekjøtt ca. 2 til 3 ganger pr måned.

Forskjell mellom kjønn?
Det var tydelige forskjeller mellom kjønn på spørsmålene om svinekjøtt har god smak. Menn er mer fornøyd med svinekjøttsmaken enn kvinner. Dette samsvarer med andre undersøkelser som ofte viser at kvinner er mer kresne til både smak og mørhet enn det menn er. Den samme trenden så en også på spørsmål om grisesmak (uønsket smak av gris/grisehus), der kvinner oftere enn menn har kjent denne smaken. Siden det fortsatt er slik at det er hovedsakelig kvinner som gjør innkjøp, er det viktig at denne gruppen blir fornøyd med smaken på kjøttet. Generelt var det mellom 30-40% som hadde kjennskap til harsk smak eller grisesmak på svinekjøttet.

Forskjeller mellom forbrukerne, industrien og svineprodusentene?
Selv om antall besvarelser varierer noe mellom de tre gruppene, har vi valgt å sammenligne svarene for noen av spørsmålene.

Et spørsmål gikk på oppfatning av generell kvalitet på svinekjøtt. Resultatet viste at hovedtyngden var fornøyd med kvaliteten. Det var 30-40% som ga topp score på dette spørsmålet. Svineprodusentene skiller seg ut ved at de er ekstra godt fornøyd med svinkjøttkvaliteten. Dessverre er det noen få som er svært negative til svinekjøttkvaliteten.

I tillegg til "generell kvalitet" ble det spurt om saftighet og smak. På spørsmål om saftighet var det også en klar tendens til at de fleste var ganske fornøyd, men industrien var minst fornøyd med saftigheten. Halvparten av industrien svarte at saftigheten var verken god eller dårlig, eller var uenig i at saftigheten var god. Det var kun 10-15% av totalutvalget som ga topp score på saftighet. Konklusjonen må bli at saftigheten kan bli enda bedre.

Smak
Det var to påstander tilknyttet smak, der ett av spørsmålene gikk på om svinekjøtt har god smak.
De fleste av de spurte var positive til svinekjøttets smak. Enkelte av gruppene er uenig i påstanden, og ca. 15% er negative og har svart 3 eller lavere. Her ser vi også en tendens til at industrien er mer negativ til svinekjøttets smak enn forbrukerne, og svineprodusentene og forbrukerne er mindre fornøyd enn det svineprodusentene er.

Undersøkelsen gir viktige innspill for videre forbedringsarbeid med svinekjøtt. Det faktum at svineprodusentene er mer positive til smak og kvalitet på svinekjøtt enn forbrukerne og industrien kan være et problem. Svineprodusentenes oppfatning er svært viktig for kvalitet på svinekjøtt. Tidligere undersøkelser har vist at fôrsammensetningen er svært vesentlig for kvaliteten på produktene, og at enkelte fôrslag med til dels mye fiskeprodukter (>0,3%fiskefett) eller for høy andel miljøfôr (>40%) er ugunstig. Svineprodusentene tar viktige valg når det gjelder fôrslag og fôrleverandører som avgjør sammensetningen og kvalitet på svinekjøttet. Siden det er et potensiale for å bedre kvaliteten tilknyttet fôringssiden, er det viktig at produsentene også er opptatt av dette. For å være opptatt av forbedring, må en føle at det er behov for forbedring. Det er derfor viktig å gjøre svineprodusentene klar over at forbrukeren og industrien ikke er like fornøyde med kvaliteten på svinekjøtt som det de selv er. Forbrukerens oppfatning er avgjørende for salg av svinekjøtt. Vi må rette søkelyset på forbrukeren og bidra til at alle ledd arbeider for at forbrukerne blir fornøyd.