Artikkelen handler om Dyrehelse og Småfe
Flått - en blodtørstig smittespreder
Flåtten kan overføre ulike smittestoffer når den fester seg på dyr og mennesker for å suge blod. Sjodogg er den mest tapsbringende flåttbårne sjukdommen på sau i Norge, spesielt langs kysten. Lam er spesielt utsatt for denne sjukdommen som fører til nedsatt immunforsvar, økt sjukdomsforekomst, økt dødelighet og redusert tilvekst. I utsatte områder er det derfor viktig å forebygge flåttangrep.
Skogflått (Ixodes ricinus), også kjent som skogbjørn, skaumann, hantikk, einerlus, orelus, lyng-bobb og påte, er den vanligste flåtten i Norge. Den er særlig utbredt langs kysten, fra Østfold til Nordland, men den finnes i økende grad også lenger nord og lenger inn i landet. Den trives spesielt der det er fuktig klima og milde vintre, og i områder med en blanding av åpen mark og lauvskog.
Skogflåtten kan overføre flere smittestoff, hvorav den viktigste for dyr her i landet er bakterien Anaplasma phagocytophilum som forårsaker sjodogg. Smittestoffet er svært vanlig på flåttbeite i Sør-Norge, og sjukdommen ses langs hele kysten fra Vestfold til Trondheimsfjorden. Bakterien er også nylig påvist i Brønnøysund. Sjukdommen opptrer vanligvis vår, sommer og høst, særlig i mai/juni og september/oktober. Lam, samt voksne dyr som ikke tidligere har gått på beite med infisert flått, er mest utsatt.
Lam med sjodogg blir som regel syke 3-7 dager etter at de har fått i seg smitten. De får høy feber, vanligvis over 41° C, blir slappe og får nedsatt matlyst. Lam under 2 uker får ofte mildere sykdomstegn enn de litt eldre lammene. Bakterien infiserer og ødelegger hvite blodceller. Disse blodcellene er en viktig del av sauens immunforsvar. Smittede dyr får derfor generelt nedsatt motstandskraft mot infeksjoner og er ekstra utsatt for blant annet leddbetennelse, blodforgiftning og lungebetennelse. Sjodogg kan også gi febersjukdom hos voksne dyr. Dersom infeksjonen skjer på ”rett tidspunkt” kan søyer abortere og værer bli forbigående sterile i flere måneder. Værlam som har gått på flåttbeite sensommer eller høst bør ikke brukes i paring samme året.
Forebygging av flåttbårne sjukdommer:
- Flåtten trives med fuktighet og kratt. Rydding og drenering av beiteområder vil derfor redusere flåttplagen. Beiteskifte der det er mulig.
- Lammene bør utsettes for smitte så tidlig som mulig (får mildere symptomer). Reguler lammingen slik at lammene kan slippes direkte på flåttbeite
- Det finnes flere reseptpliktige ”hell på preparater” som kan brukes forebyggende for å redusere flåttangrep på dyra. Man blir ikke kvitt flåtten fullstendig ved bruk av disse midlene, men riktig behandling kan redusere problemene med sjodogg. Behandlingen vil også virke på andre utvendige parasitter. Behovet for slik behandling vil variere fra område til område, behandlingsrutiner må derfor tilpasses den enkelte besetning. Se figur HER
- Unngå unødvendig stress på flåttbeite.
- Innkjøp av dyr: Vær oppmerksom på at innkjøpte dyr som ikke har vært utsatt for smitte tidligere kan bli alvorlig sjuke.
Innkjøpte dyr fra smittede områder kan også føre med seg smitte til ikke-infiserte beiter.
Det er viktig å følge ekstra godt med på dyras allmenntilstand i den mest utsatte perioden, særlig den første måneden på flåttbeite, slik at sjuke dyr kan behandles så raskt som mulig.
Av Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau og
Snorre Stuen, Norges veterinærhøgskole/ Veterinærinstituttet i Sandnes