Hvorfor og hvordan ta avføringsprøver for eggtellinger?

Avføringsprøver til eggtelling skal helst tas direkte fra endetarmen.

Avføringsprøver - av hvem?
Det er store individuelle forskjeller mellom mengde egg som skilles ut, en trenger derfor prøver av minst 5-7 individ. Avhengig av hensikten med prøven bør prøvene tas av unge dyr for å undersøke for for eksempel koksidier og rundorm (lav immunitet). Men også voksne kan være aktuelle mht. leverikter, lungeorm (liten immunitet) og mtp. beitehygiene (rundorm) f.eks om våren.
En bør ta av dyr med typiske symptomer, det er ikke nødvendigvis de verste.

Avføringsprøver - hva og hvordan?
Avføringen må være fersk. Den kan tas ut med latex engangshanske (ikke bruk parafin, men glidemiddel (som til fødselshjelp), evt spesialskje.
Avføringen tas så over i en boks (ofte uheldig å kun vrenge hansken, pga. pudderet blir det kun en limete seig masse). Skriv numeret på sauen på boksen. Det anbefales ikke å ta avføring fra bakken, da må det i så fall være helt ferskt og man må vite fra hvilket dyr det kommer.
Dersom prøvene skal undersøkes ved et laboratorium må de ikke sendes i posten en torsdag/fredag. Da er det fare for at eggene kan klekke eller at f.eks lungeormlarvene dør. Om sommeren kan det uansett være hensiktsmessig med et kjøleelement.

Avføringsprøver - når?
Følgende tidspunkter kan være hensiktsmessige for å prøveta sau:
 Voksne sauer i perioden rundt lamming (”spring rise”) vil kunne si noe om effekten av en evt. høstbehandling
 Søyer 3-4 uker etter beiteslipp. Behov for behandling ved bruk av kulturbeite?
 Lam: 4-5 uker etter beiteslipp vil kunne gi informasjon ang. behov for behandling før fjellsending
 Lam fra fjellbeite: hvordan er smittepresset i fjellet (setervoll)?, trenger de behandling for å sikre nødvendig tilvekst utover høsten? Er det fare for nedsmitting av neste års vårbeite?

Uansett prøvetakingstidspunkt må en la det gå helst 5 uker fra opptak av smitte (min. 1 prepatensperiode* pluss tid til å ta opp smitte) slik at en får et reelt bilde av smitten i dyrene. Nematodirus battus og koksidier har prepatensperioder på 2-3 uker, de andre har 3-4 uker.

* prepatensperiode: tid fra opptak av smitte til utvikling av sjukdom

Eggtall og infeksjonsnivå
Hos sau er det relativt bra samsvar mellom egg og antall larver. Eggtelling vil derfor gi et godt bilde av infestasjonsnivå (mengde parasitter i sauen). Det er imidlertid svært like egg fra mange arter parasitter, med noen unntak. Alle kalles ofte strongylide-egg, og en artsdifferensiering krever spesiell dyrking i laboratorium. Ved vurdering av eggetall er det viktig å ta med i betrakntnigen prepatenstid (stigende tall hos lam), at det kan være varierende utskilling og at immunitenen hos dyra varierer over tid f.eks. er den nedsatt i perioden rundt lamming ("spring rise").

”Spring rise” - vårstigning hos sau
Varer fra 2 uker før til 6 uker etter lamming. Redusert immunitet i denne perioden skyldes melkehormon (prolaktin). Søyer kan ha høye eggtall pga at  larver i dvale utvikles til kjønnsmodne ormer og de kjønnsmodne ormer produserer mye egg. Sau har mye avføring i forhold til lam, dette kan føre til en  betydelig nedsmitting av beitet og til og med sjukdom hos søyene (f.eks Haemonchus contortus). Etter 6 uker reetableres immuniteten og eggproduksjonen synker igjen.

Klinisk vurdering av eggetall hos enkeltdyr:
Under 1000: lett infeksjon
1000-2000 moderat infeksjon
Over 2000 alvorlig infeksjon

Spesielle forhold ved enkelte parasitter:
 Nematodirus battus
Over 1000 epg mye, allerede ved 300-400 obs! Kort prepatenstid og symptomene kan komme før eggene er i feces.
 Haemonchus contortus
Blodsugende parasitt, med store mengder egg. 5000-10.000 regnes for mye.
 Koksidier:
> 50 000 OPG mye, ikke uvanlig med > 1 000 000 OPG

Veiledning i tolking av prøvesvar: se HER