Gjennom en toårig undersøkelse i Nord-Trøndelag ble 620 lam undersøkt for nivå av antistoffer i blodet. Hele 30 prosent hadde for lave nivå og dødeligheten før utslipp blant disse var nesten 17 %.
Hos lam, i likehet med kalv, skjer det ingen overføring av antistoffer i fosterlivet. Antistoffer er en svært viktig del av immunforsvaret, og i spedyrperioden er antistoffer fra råmelk den viktigste beskyttelse mot infeksjoner. Noen av antistoffene i råmelka hefter seg til tarmslimhinna og virker lokalt, mens andre tas opp gjennom tarmen og virker i blodet.
Forutsetningene for et tilstrekkelig opptak av antistoffer er både at lammene får i seg nok råmelk og at råmelka inneholder rikelig med antistoffer. Videre er tidsaspektet av stor betydning for passasjen av antistoffer gjennom tarmen, da tarmen lukkes gradvis i løpet av ca. ett døgn. I tillegg til antistoffer inneholder råmelk store mengder energi, hormoner som stimulerer tarmutviklingen, enzymer som er nødvendige for fordøyelse, vitaminer og avførende stoffer som sikrer at tarmbeket kommer.
I de fleste trillingkull er det ett lam som får for lite antistoffer. Å sikre råmelksopptaket for eksempel gjennom ett mål kroppsvarm råmelk til den minste av trillingen kan være forskjellen på liv og død. (Foto: Grethe Ringdal)
Undersøkelsen
For lam finnes ingen klare anbefalinger i forhold til ønsket nivå av antistoffer i blodet, men det anbefales at et 5 kg tungt lam bør få 1 liter råmelk i løpet av første døgn. For å skaffe til veie kunnskap omkring opptak av råmelk hos lam startet Helsetjenesten for sau et toårig feltforsøk i samarbeid med 5 saueprodusenter og lokal veterinær i Nord-Trøndelag, Nortura (Gilde Norsk Kjøtt) og Norges veterinærhøgskole. Noen av produsentene hadde problemer med høyt lammetap. Målet med undersøkelsen var å kartlegge nivå av antistoffer, peke på forhold hos søyer og lam som påvirker dette nivået samt å finne eventuelle sammenhenger mellom nivå av antistoffer og sjukdom, overlevelse og tilvekst.
Kritisk lave antistoffnivå
Blod fra 620 lam ble analysert for den vanligste typen antistoff, nemlig IgG (immunglobulin type G). Vi fant store variasjoner i verdiene, fra ikke målbart til høye verdier (56 g/l). Gjennomsnittet lå på 21 g/l.
Materialet viste at det var en markant økt dødelighet inne (16,8 %) blant lam med nivå under 15 g/l (tabell 1). Dette ble derfor definert som kritisk nivå. Totalt hadde 29,5 % av alle lam kritisk lave nivå og andelen økte med økende lammetall (tabell 2). Lammetapet i vårt materiale var relativt høyt, men det er grunn til tro at sammenhengen mellom dødelighet og nivå av antistoffer vil gjelde for de fleste saueflokker.
| Antistoffnivå |
Død inne (%) |
| Kritisk (<15g/l) |
16,8 |
| Akseptabelt (>= 15 g/l) |
3,5 |
| Gjennomsnitt |
7,3 |
Tabell 1 Dødelighet relatert til antistoffnivå
| |
Gjennomsnitt (g/l) |
Lam med kritisk nivå (%) |
| Alle |
21 |
29,5 |
| Enklinger |
24 |
21 |
| Tvillinger |
22 |
26 |
| Trillinger |
19 |
35 |
Tabell 2 Nivå av antistoffer hos lam
Faktorer som påvirker
Lam under søyer eldre enn 4 år og lam som ved fødsel var slappe og uvillige til å suge hadde økt risiko for å ha kritiske lave nivå av antistoffer. Høy fødselsvekt (≥ 5,8 kg) var positivt mens de mindre lammene (< 4,4 kg) kom dårligst ut. Det viser at store lam er mer robuste og bedre i stand til å ta opp nok antistoffer. Hos enklinger med høy fødselsvekt var det imidlertid tendenser til økt dødelighet. Det kan tenkes å ha sammenheng med bl.a. størrelsesforholdet mellom søye og foster og vanskeligere fødsler.
Stor variasjon innen kull
Kullstørrelse i seg selv hadde ifølge den statistiske modellen ikke sikker effekt på nivået av antistoffer, men andelen med kritisk lave verdier var høyest blant trillinger (se tabell 1). Fødselsvekt var som nevnt viktig, og gjennomsnittlig fødselsvekt for enklingene var 5,9 kg, for tvillinger 5 kg og for trillingene 4,6 kg. Det er gammelt nytt at trillinger er overrepresentert blant lam med lav fødselsvekt.
Et annet viktig forhold var en stor variasjon innen trillingkull. De trillingene innen hvert kull som hadde mest antistoffer (rang 1) hadde gjennomsnittlig 26 g/l mot kun 12 g/l hos de som hadde minst (rang 3). Sistnevnte gruppe lå altså under kritisk grense. Gjennomsnittlig fødselsvekt var 4,9, 4,6 og 4,4 kg hos hhv. rang 1, 2 og 3, og hos lam med rang 3 var det en dødelighet inne på hele 15,7 %.
Målrettet innsats
Undersøkelsen viser at skremmende mange lam har fått for lite råmelk. I en travel lammingsperiode bør en fokusere på å sette inn tiltak der de får størst effekt. Små lam, lam under gamle søyer og slappe lam bør overvåkes. Et ekstra øye på den minste trillingen og på store enklinger anbefales også. Et mål kroppsvarm råmelk med sonde raskt etter fødselen kan være forskjellen mellom liv og død. I tillegg til antistoffer gir det lammene varme og energi som gjør de bedre i stand til å suge selv.
Takk
Vi vil gjerne rette en stor takk til de 5 produsentene som stilte egen tid og egne dyr til rådighet!
Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid mellom
- Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, Animalia
ht.sau@animalia.no
- Tore Malmo, praktiserende veterinær, Beitstad
- Siv Svendsen Bjormo, Nortura (Gilde Norsk Kjøtt)
- Harald Waldeland, Seksjon for småfeforskning, NVH
- Bente Fredriksen, Animalia