Mer råmelk vil gi færre døde lam!

I forrige artikkel  presenterte vi noen resultater fra en undersøkelse om råmelk. Tretti prosent av lammene hadde fått for lite råmelk, og blant disse var dødeligheten inne 17 %. Faktorer som gjorde utslag på dødeligheten, i tillegg til antistoffnivå, var fødselsvekt, kullstørrelse og avstand fra spenespiss til gulv. Skjebnen til lam som hadde for lavt nivå av antistoffer, varierte imidlertid mellom besetningene.

Råmelka er livsnødvendig for nyfødte lam, og det er viktig at lammene får råmelk så raskt som mulig etter fødselen. Både antistoffene, energien, vitaminer, enzymer m.m. er helt essensielle for at fordøyelsen og stoffskiftet skal komme i gang. Tarmen hos nyfødte lam er ikke ”tett”, men beregnet på at antistoffene lett skal kunne passere. Det betyr imidlertid også at bakterier og virus lettere kan passere de første timene etter fødselen. Rikelig med råmelk fra reine jur og et nærmiljø fritt for sjukdomsframkallende bakterier er derfor viktig! Dersom ikke lammet får nok antistoffer med råmelka, vil selv bakterier som normalt er ufarlige, kunne gi livsfarlig sjukdom.

Faktorer som ga økt dødelighet

I gruppa med lam som hadde antistoffnivå på under 15 g/l var dødelighet på 17 % mot 3,5 % hos lam som hadde over 15 g/l. Andre faktorer som påvirket dødeligheten inne, var kullstørrelse. Det var helt klart tryggest å være tvilling. Dette samsvarer med tidligere analyser av data fra Sauekontrollen. Fødselsvekt hadde og betydning, lam som veide under 4,5 kg hadde større risiko for å dø enn de større lammene. En annen faktor som økte risikoen, var liten avstand mellom spenespiss og golv (< 20 cm). Lam under søyer med side jur vil sannsynligvis bruke mye lengre tid på å lære seg å suge normalt, dermed blir råmelksopptaket forsinket og for lite. Ikke overraskende var det også risikofylt å være kopplam.

Variasjoner innen kull

Mengden antistoffer varierer mellom individer. Noen søyer har mer råmelk å dele på, men vårt materiale viser at når det må deles på tre, er det en som får for lite. Figuren viser at det var den minste trillingen som hadde minst antistoffer (rang 3) og størst risiko for å dø. I den gruppa var dødeligheten hele 16 %. Men også blant trillingen som fikk mest råmelk (rang 1), var det foruroligende stor dødelighet (9,6 %). Blant tvillingene som hadde fått mest antistoffer (rang 1), var det ingen lam som døde inne.

Figur. Sammenheng mellom nivå av antistoffer (IgG) og dødelighet. Gjennomsnittlig IgG og dødelighet inne (%) i undergrupper av lam, rangert innen kull i henhold til IgG-nivå. Tall i stolpene viser gjennomsnittlig fødselsvekt i gruppene.

Variasjon mellom besetninger

Det var stor variasjon mellom de 5 flokkene som var med i forsøket (se tabell). Hos eier 1 var det 31 % av lammene i forsøket som hadde kritisk lavt nivå av antistoffer, av disse døde ca. hvert tiende lam (11 %). Dette i motsetning til hos eier 5 hvor 21 % hadde kritisk lave verdier, men hvor ca. hvert tredje av disse døde (36 %). Det var og stor variasjon mellom dødelighet hos de som hadde fått nok råmelk. Her kan mange faktorer spille inn, for eksempel stell, generell næringstilgang, smittepress og miljø.

Det må påpekes at vi i undersøkelsen til en viss grad valgte ut risikodyr til prøvetaking og derfor hadde noe relativt høy dødelighet inne blant lammene i forsøket, jamfør 7,1 % totalt.

Tabell. Antistoffnivå (IgG) og dødelighet inne hos lam i 5 flokker
 

Undersøkelser på gården

I forsøket ble alle blodprøvene også undersøkt med et apparat som måler mengde protein i blodet. Det var godt samsvar mellom mengde antistoffer og protein i blodet. Et slikt apparat (refraktometer) kan være meget nyttig i forbindelse med besetningsutredninger hvor en ønsker å finne tiltak mot høye lammetap. Veterinæren vil ved å ta prøver av 10-12 lam i løpet av et par timer kunne gi svar på om lammene i besetningen har god nok immunstatus. Dette er spesielt viktig i besetninger som driver mye oppal av kopplam der lamma tas tidlig fra mora.

Konklusjon og anbefalinger

Det er mange faktorer som påvirker både råmelksopptaket og sjansen for å overleve hos lam. Denne studien peker på noen av dem. Trillinger som både har lave fødselsvekter, lave nivå av antistoffer og mor med sidt jur, har full pott på risikoskalaen, og de utgjør mange individer. Målretta innsats er derfor nødvendig og lønnsomt. Ett mål råmelk (50 ml per kg), gjerne med sonde, senest innen 4 timer anbefales. Totalbehovet i løpet av første levedøgn er 250 ml per kg. Også enklinger trenger litt ekstra oppfølging, de har ofte en tung fødsel bak seg og trenger litt starthjelp.

Råmelk av god kvalitet kan fryses i opptil ett år, men må tines forsiktig. Det beste og raskeste er i vannbad der råmelka kan varmes opp til litt over 40 grader. Det er råmelk fra egne søyer som er det optimale, de inneholder de riktige antistoffene. Ved mange lam vil det imidlertid ikke være nok til alle, og en må vurdere andre alternativer. Råmelk fra naboens eller egne kyr kan brukes, men disse er vanligvis ikke vaksinerte og har ofte litt andre typer antistoffer. I tillegg inneholder råmelka fra enkelte kyr stoffer som gir blodmangel hos lammene etter to uker. Enten råmelk stammer fra søyer eller kyr er det er svært viktig med god hygiene, og at råmelka kjøles ned og fryses så raskt som mulig.

For den som ønsker flere slaktelam om høsten, er reduksjon av tap gjennom sesongen nødvendig. Sats på søyer som erfaringsvis føder livskraftige og robuste lam og som berger disse gjennom de kritiske første leveukene. Husk også å sikre lammene et tett, trekkfritt, tørt og rent underlag, det er viktig for alle lam!

Artikkelen er skrevet av:

Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, Animalia
ht.sau@animalia.no

Tore Malmo, praktiserende veterinær, Beitstad

Siv Svendsen Bjormo, Nortura

Harald Waldeland, Seksjon for småfeforskning, NVH

Bente Fredriksen, Animalia