Ondarta fotråte

Klauv med ondarte fotråte hvor sålen har løsnet. Foto: H. Björk Averpil

Ondarta fotråte, også kalt smittsom klauvsjuke, finnes i de fleste land i verden med et utbredt sauehold. Den medfører  tap som følge av halthet, nedsatt tilvekst, og utgifter til behandling og forebygging av sjukdommen. Sjukdommen er smertefull og et stort dyrevelferdsmessig problem.

Friske føtter

I Norge er fotråte en B-sjukdom, og dermed en meldepliktig sjukdom som medfører offentlige restriksjoner. Prosjektet Friske føtter har som mål å kartlegge og bekjempe fotråte hos småfe i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom husdyrnæringa, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Animalia. Mer om prosjektet finner du HER.

Årsak

Ondarta fotråte forårsakes av to forskjellige bakterier som opptrer sammen. Den ene bakterien (Fusobacterium necrophorum) forårsaker ikke fotråte når den opptrer alene. Den andre bakterien (Dichelobacter nodusus) finnes i flere varianter, hvorav noen varianter er mer aggressive enn andre. Begge bakterietypene er avhengig av et varmt og fuktig miljø, og overlever ikke lenge utenfor verten.

Symptomer

Det første symptomet på fotråte er oftest halthet. Infeksjonen begynner som en rød og fuktig betennelse i klauvspalten, ofte med et grått belegg og en råtten vond lukt. Den bakre delen av klauvene blir rammet først, og infeksjonen sprer seg så under sålen, framover og opp på sidene av klauva. Til slutt kan klauvkapselen løsne.

Diagnose

Det finnes andre klauvlidelser som kan minne om fotråte. Klauvspaltebetennelse og klauvbyll er ganske vanlig forekommende lidelser i Norge, men er ikke like alvorlige og medfører ikke løsning av klauvkapselen. Diagnosen ondarta fotråte kan bare stilles med sikkerhet etter at bakteriene er påvist i laboratorium.

Behandling og forebygging

I land hvor smitten forekommer utbredt brukes det store ressurser på å begrense utbredelsen av sjukdommen og dempe smittepresset. Nye besetninger blir nesten alltid smittet gjennom innkjøp av dyr eller bruk av felles beiter, veier eller transportmidler. Innkjøpte dyr må undersøkes nøye og ha reine velstelte klauver, og ikke komme fra besetninger eller områder hvor sjukdommen er blitt påvist, eller det er mistanke om sjukdom. Alle innkjøpte dyr behandles i fotbad (oftest formalin- eller sinksulfatoppløsning) før dyrene settes i et tørt og reint isolat i minst en uke. I besetninger hvor smitten finnes kontinuerlig brukes fotbad for å dempe smittepresset.

Livdyrimport risiko

En utfordring med fotråte er at friske dyr kan være smittebærere. Det er en reell fare at en ved import av levende sauer eller geiter også ”importerer”  fotråtesmitten . Det er svært viktig at vi unngår dette. Sjukdommen smitter ikke gjennom sæd eller embryo, og derfor anbefaler KOORIMP at nytt genetisk materiale tas inn på denne måten og at vi unngår import av levende dyr.