Sjukdomstegn hos sau

Noe av det viktigste man kan gjøre for å oppdage sjukdom tidlig er å gjøre seg godt kjent med dyra i det daglige. Dersom man bruker en del tid på å observere dem når alt er som det skal, legger man også fortere merke til det den dagen det er et dyr som viser tegn på sjukdom. Det er ofte lettest for den som vanligvis er i fjøset å vurdere om dyra oppfører seg annerledes enn vanlig, både fordi hun kjenner dyra bedre enn andre, og fordi dyra ofte oppfører seg annerledes overfor fremmede. Når fremmede kommer inn i sauefjøset, fører det ofte til en fryktreaksjon som gjør at milde sjukdomstegn skjules.

 

Tegn på sjukdom i flokken Er det noen dyr som skiller seg ut i forhold til resten av flokken? Blir noen dyr hengende etter? Er det noen som ikke kommer til fôrbrettet eller ikke beiter som de andre? Er det noen som ligger mer (eller mindre) enn de andre? Har noen vanskeligheter med å reise seg? Er det noen som beveger seg eller oppfører seg unormalt? (f.eks: halter, går i ring, har kramper eller står med hodet inn i et hjørne) Dyr som skiller seg ut? Undersøk nærmere: Stilling/kroppsholdning Bevegelser (f.eks. halthet) Virker dyret «oppvakt» eller «uinteressert og deprimert»? Har dyret normal bevissthet, eller virker det sløvt/apatisk? Matlyst og drikkelyst: normal, nedsatt eller opphørt? Puster dyret normalt? Kroppstemperatur? Tegn på smerte? Ytre tegn på sår eller skader? Noe annet unormalt?

Generelle sjukdomstegn

Punktene som er beskrevet nedenfor, er generelle sjukdomstegn man kan se etter i flokken. Alle avvik fra det normale kan være tegn på sjukdom. Generelt er det slik at større avvik indikerer alvorligere sjukdom. Det er imidlertid normalt at dyra er litt forskjellige. Sjukdomstegnene må derfor vurderes for hvert enkelt tilfelle. I tillegg til disse generelle tegnene kan man se etter sjukdomstegn fra de ulike kroppssystemene, slik som hosting, diaré, halthet eller et vondt og hovent jur.

Mat- og drikkelyst

Nedsatt matlyst er ofte et tidlig tegn på at sauen er sjuk. En sau vil vanligvis ete samtidig med resten av flokken, og dersom den ikke kommer til fôrbrettet har det en årsak. Man må vurdere om det kan skyldes andre ting enn sjukdom, for eksempel dårlig plass eller at noen dyr blir trengt vekk fra fôrbrettet.

Kroppstemperatur

Måling av kroppstemperatur brukes særlig for å vurdere om man har å gjøre med en akutt infeksjon. Forhøyet kroppstemperatur (feber) ses ofte ved infeksjoner, men kan også forekomme ved alvorlige skader, akutt stress eller stor fysisk aktivitet. Unormalt lav kroppstemperatur (hypotermi) ses blant annet hos lam som har fått for lite råmelk og/eller er nedkjølte. Lav kroppstemperatur ses også ved enkelte sjukdomstilstander, blant annet en del tilfeller av melkefeber hos søye, eller andre tilstander med nedsatt blodsirkulasjon. Dyr i dødsfasen kan også ha lav kroppstemperatur.

Kroppstemperaturen hos voksne sauer ligger normalt mellom 38,5 C og 40C. Yngre dyr kan ha noe høyere temperatur uten at det nødvendigvis er et tegn på sjukdom. Forhold som høy temperatur i omgivelsene, fysisk aktivitet og stress vil påvirke (øke) kroppstemperaturen.

Pustefrekvens

Pustefrekvensen påvirkes av sjukdom, men også her er det stor variasjon. Vanligvis er pustefrekvensen mellom 12 og 20 per minutt, men pustefrekvensen påvirkes av temperatur i omgivelsene, ullmengde, stress m.m. En sau kan derfor puste med en frekvens på opp mot 100 per minutt uten at det trenger å være et tegn på sjukdom. Minst like viktig som å se på frekvensen er det å se på hvordan sauen puster: om man hører unormale lyder (piping, skraping og surkling) og om den virker spesielt tungpustet («puster med magen»). Unormal pusting er ofte et tegn på infeksjon i luftveiene, for eksempel lungebetennelse. Det er viktig å legge merke til andre symptomer fra luftveiene samtidig, for eksempel om sauen hoster eller om det renner fra nesa (neseflod).

Farge på slimhinner

Fargen på slimhinnene kan vurderes på innsiden av nedre øyelokk eller i skjedeåpningen, eventuelt på tannkjøttet. Slimhinnene skal normalt være lyst rosa og fuktige. Dersom de er spesielt bleke, kan det være et tegn på anemi, for eksempel på grunn av jernmangel eller stort blodtap. Slimhinnene kan bli røde i forbindelse med betennelser, gulere ved leversjukdom og blålige ved alvorlig hjerte- og lungesjukdom. Det er også viktig å se etter sår og irritasjoner i slimhinnene.

Behandlingskostnader mot dyrets økonomiske verdi

En enkelt sau har begrenset økonomisk verdi. Kostnader ved behandling av et sjukt dyr kan i en del tilfeller overstige verdien av det enkelte dyret. Dette er imidlertid ikke en akseptabel grunn til å la dyret gå uten at noe blir gjort. En alvorlig sjuk sau, eller en sau med en smertefull tilstand, skal aldri gå uten behandling av økonomiske hensyn. Dersom behandling av det sjuke dyret er uaktuelt – enten det er på grunn av dårlig prognose, at det ikke finnes noen god behandling eller på grunn av høye kostnader – skal dyret avlives. Avliving av alvorlig sjuke dyr er også en del av god dyrevelferd, men det skal skje på en måte som påfører dyret minst mulig lidelse og som er sikker for de som utfører avlivningen. 

Kroppstemperaturen måles ved hjelp av et vanlig febertermometer som holdes i endetarmen i ca 2 minutter. Foto: Grethe Ringdal	Fargen på slimhinnene kan vurderes ved å se på innsiden av nedre øyelokk. Slimhinnene hos et friskt dyr er lyserosa og fuktige som hod dette dyret. Foto: Grethe Ringdal