Snart kvitt ringorm – gevinst for folk og fe

Voksent storfe som er hardt angrepet av ringorm.

Ringorm skyldes infeksjon med soppen Trichophyton verrucosum. Soppen inntar det øverste laget med døde celler i huden. Symptomer er håravfall, fortykning av huden og dannelse av et flassete belegg. Håravfallet er gjerne ringformet, og som oftest ser man forandringene i hodeområdet, på halsen og nakken.

 

Irritasjonsstoffer

Siden soppen ikke angriper levende celler på dyret skyldes forandringene ulike irritasjonsstoffer (toksiner og allergener) som soppen skiller ut og som trenger ned i den levende delen av huden. Også mennesker kan smittes og bli sjuke av ringorm, særlig gjelder dette barn.

 

Smittsom sopp

Soppen som gir ringorm spres først og fremst med kontakt med smitta dyr. Smitte mellom besetninger skjer som regel ved livdyrkjøp eller på beite, men også folk kan overføre smitte mellom besetninger. Dersom soppen finnes i miljøet kan dyra smittes via innredning, børster eller annet utstyr hvor soppen sitter. Andre dyrearter som hest og katt kan også ha ringorm og være en smittekilde for storfe, men ofte skyldes smitte fra disse dyra andre sopparter.

 

Ungdyrsjukdom

Dyra vil etter hvert utvikle immunitet mot sjukdommen, slik at det er først og fremst unge dyr som viser sjukdomssymptomer. Da ringorm var utbredt blant norsk storfe ble ungdyr ofte smitta på fellesbeite, og man oppdaget symptomer etter innsett om høsten.

 

Tusen blir tre ved hjelp av vaksinasjon

Ringorm er en sjukdom som må angripes fra flere hold:

• Sjuke dyr må vaskes med midler som virker mot sopp for å unngå spredning til miljøet.
• Husdyrrom må vaskes og desinfiseres.
• Vaksinasjon av øvrige dyr i besetningen er nødvendig for å hindre smitte av nye dyr og er også nøkkelfaktoren for å utrydde sjukdommen.

Systematisk vaksinasjon av smitta besetninger har gjort ringorm til en sjelden sjukdom i Norge. På slutten av -70 tallet registrerte man årlig over 1000 nysmitta besetninger. I 2006 var det kun 3 besetninger med aktiv klinisk ringormsmitte.

 

Gevinsten

Norske husdyrprodusenter henter ut gevinsten i form av bedre priser for storfehuder; man unngår utgifter til behandling og vaksinasjon, samt slipper kostnader forbundet med båndlegging av besetningen. I tillegg blir velferden for dyra bedre og risikoen for smitte til folk redusert. Behandling av ringorm hos folk er langvarig og kostbar.

 

Opprettholdelse av gevinst krever smittevern

 Vaksinasjon har vært redskapet for å bekjempe ringorm hos norsk storfe. For at man kan opphøre vaksinasjon og samtidig hindre at smitten brer om seg igjen, kreves det en aktiv holdning til smittevern. Bruk av smittesluse og helseattester ved innenlands livdyrhandel vil redusere risikoen for innslepp av smitte i den enkelte besetning. Sluser med skift av tøy og sko har klart å hindre ringorm som har spredd seg med avløsere. I tillegg må man unngå å importere smitten.

 

Må være oppmerksom ved import

I resten av verden er ringorm fortsatt utbredt. Norge er et pionerland når det gjelder ringormbekjempelse, import av levende dyr utgjør derfor en spesielt stor risiko for at smitten igjen kan bre om seg i storfepopulasjonen.