Kartlegging av rånelukt hos norske slaktegriser

De økonomiske konsekvensene av å slutte å kastrere hanngriser vil avhenge av flere faktorer. Den første er nivået av de to råneluktsubstansene androstenon og skatol hos norske hanngriser. Det andre er grenseverdiene som settes for disse to stoffene med tanke på utsortering av slakt. Dette er igjen avhengig av den norske forbrukers følsomhet for rånelukt.

Tidligere resultater

Ved hanngrisforsøket som ble kjørt på begynnelsen av 90-tallet fant man at ca. 15 % av hanngrisene hadde for høye verdier av skatol (>0,20 mg/g) (Wittusen og medarbeidere 1993). Nivået av androstenon ble ikke undersøkt. Ved feltundersøkelser foretatt av Animalia i perioden 2001 og frem til i dag har vi erfart at skatolnivået har ligget betydelig lavere, med en antatt utsortering mellom 5 og 10 %. Derimot har androstenonnivået vært til dels svært høyt, og for enkelte besetninger har 70 % av dyrene hatt verdier som var høyere enn antatt utsorteringsgrense. Disse tallene er imidlertid basert på et svært lavt antall besetninger. Med denne undersøkelsen ønsket vi å kartlegge nivåene av androstenon og skatol i et større antall besetninger som representerte både forskjellige raser, slakterier og ulike deler av landet.

Omfang

Totalt 479 griser fra 54 besetninger ble undersøkt. Syv forskjellige slakterier var involvert. I hver besetning lot man være å kastrere et antall griser som var tilstrekkelig til å fylle opp én slaktegrisbinge. For å oppnå maksimal genetisk variasjon, kom alle grisene fra forskjellige kull. Forskjellige besetningsfaktorer knyttet til besetningsstørrelse, fôring og andre driftsforhold ble registrert. Grisene ble slaktet ved en gjennomsnittlig slaktevekt (skrottvekt) på 74 kg.

Raseforskjeller

Skatolverdiene var høyest for Landsvin, mens androstenonverdiene var høyest for Noroc (Tabell 1). Dette stemmer godt overens med resultater fra andre land, og Norsvins resultater. Duroc er en rase som har svært høye androstenonverdier sammenlignet med Landsvin, og det at Noroc har 25 % av genene sine fra Durocen slår tydelig ut her. Krysningen mellom Landsvin og Yorkshire kom gunstig ut både med hensyn på androstenon og skatol.

Tabell 1. Gjennomsnittlige nivåer av androstenon og skatol fordelt på rase/krysning

Slakteri

Det ble observert forskjeller mellom slakteriene, men disse var stort sett knyttet til ulik fordeling av rase. Det var imidlertid påfallende lave skatolverdier knyttet til grisene som ble slaktet i Trøndelag. Denne forskjellen kunne ikke forklares ut fra verken rase, fôringsforhold eller andre registrerte besetningsfaktorer.

Blanding av gris

For androstenon så man at griser som ble blandet i forbindelse med avvenning hadde høyere androstenonverdier enn griser som først ble blandet når de ble flyttet til slaktegrisavdelingen. Dette er ikke i overensstemmelse med at eventuell blanding bør skje så tidlig som mulig, slik man har gått ut fra tidligere.

Utsortering

Hvis man holder seg til de grensene for androstenon og skatol som man tradisjonelt sett har benyttet, henholdsvis 1,0 og 0,2 mg/g, så vil det være nødvendig å sortere bort ca halvparten av alle norske hanngriser. Ved disse verdiene vil Noroc og Landsvin komme omtrent likt ut, mens krysningen Landsvin/Yorkshire er noe gunstigere. Nye resultater fra norske forbrukerundersøkelser indikerer imidlertid at grenseverdien for androstenon vil kunne heves. Hvor mye vet vi foreløpig ikke. Jo høyere grensen for androstenon settes, jo mindre blir forskjellen i utsorteringsprosenter mellom rasene.

Figur 1. Estimerte utsorteringsprosenter for de forskjellige rasene/krysningene ved skatol >0,20mg/g (S), og ulike grenser for androstenon (A1:>1,0mg/g, A2: >2,0 mg/g, A3: >3,0mg/g og A4: >4,0mg/g), samt for de ulike kombinasjonene for skatol og androstenon (SA1, SA2 osv).

Overgang til hanngrisproduksjon

Produsentene som var med i undersøkelsen, ble spurt om hvordan de så på det å måtte gå over til hanngrisproduksjon etter hvert. De fleste mente at det ville være uproblematisk, mens noen var mer skeptiske. Redselen for at ungpurkene skulle komme alt for tidlig i brunst var en av problemstillingene som ble nevnt. Andre var opptatt av negativ atferd som riding og halebiting.