Norge ved animalia har deltatt i EU-prosjektet PIGCAS.  “PIGCAS” er en forkortelse for prosjektet “Holdninger, praksis og status for kastrering av gris i Europa” . Formålet med prosjektet som helhet, er å skaffe tilveie informasjon om kastrering av gris for å danne grunnlaget for en revurdering av dagens regelverk (i EU). Det spesifikke målet for arbeidspakke 2 som presenteres her, var å bedre kunnskapen om omfanget av kastreringspraksisen i Europa, samt å samle informasjon om hvordan denne praksisen utføres i de forskjellige europeiske land.

Omfang av kastreringspraksis

I de fleste europeiske land kastreres 80-100 % av hanngrisene i konvensjonell produksjon (Figur 1). Unntakene er Storbritannia og Irland hvor kastrering kun unntaksvis blir brukt. Også i noe av de syd-europeiske landene (Kypros, Portugal og Spania) blir en begrenset andel av hanngrisene kastrert (10-40 %). I disse landene brukes kjøtt fra kastrater hovedsaklig til eksport og til produksjon av høykvalitets spekeprodukter. I de fleste land er det liten forskjell mellom andelen griser kastrert i konvensjonelle og ikke-konvensjonelle produksjonssystemer, men i Spania og Portugal har man ekstensive produksjonssystemer hvor alle hanngriser kastreres fordi dyrene her slaktes ved høyere vekt (150-180 kg).

Figur 1: Estimert prosentandel hanngriser (konvensjonell produksjon) som kastreres per land. Forskjellig farge angir de ulike geografiske regionene som ble benyttet for innsamling av data.

Alder ved kastrering

For de fleste landene ble gjennomsnittlig alder ved kastrering estimert til å være mellom 3 og 7 dager etter fødsel. Imidlertid var det store variasjoner, både innen land og mellom land når det gjaldt både alder ved kastrering og prosedyrene som ble benyttet for inngrepet (Figur 2).

Figur 2. Gjennomsnittlig alder ved kastrering av hanngriser i de forskjellige europeiske land. Den røde linjen angir aldersgrensen som gjelder i EU. Under denne grensen kan bøndene selv utføre kastreringen, mens det ved høyere alder må gjøres av veterinær med bruk av bedøvelse og smertebehandling.

Hvem ufører inngrepet?

I de fleste land foretas kastrering nesten utelukkende av bøndene selv (Figur 3). Unntakene fra dette er Tsjekkia, Slovakia, Estland, Lithauen og Norge hvor hovedtyngden av kastreringer foretas av veterinær. Noen land har spesialtrent teknisk personell til å utføre inngrepet.

 

Figur 3. Andelen kastreringer foretatt av veterinærer, bønder og andre. ”Andre” er i denne sammenheng stort sett trenet teknisk personell.

Bedøvelse

I de fleste land brukes ikke bedøvelse under inngrepet i det hele tatt eller svært sjeldent. Unntakene er Norge, Lithauen, Ungarn, Polen og Slovakia. I Norge blir bedøvelse benyttet ved praktisk talt alle kastreringer fordi det har vært påbudt siden 2002. I Lithauen svarte to av fire at bedøvelse var vanlig eller svært vanlig. I Ungarn, Polen og Slovakia svarte de fleste at bedøvelse aldri eller svært sjeldent ble benyttet, mens noen få svarte at det ble benyttet svært ofte eller alltid. Forklaringen på dette er antagelig at bedøvelse blir benyttet rutinemessig ved kastrering i en lav andel av besetningene.

 

Figur 4. Hvor vanlig er det at det benyttes bedøvelse ved kastrering? Figuren viser prosentandel svar per land innen hver kategori.

Oppsummering

Resultatene viser at kastrering av hanngriser er vanlig i de fleste europeiske land, men at også noen land finner det mulig å ikke kastrere. Praksis i forhold til alder ved kastrering og prosedyrer for selve inngrepet varierer veldig, både innen og mellom land. Kastreringspraksis i konvensjonelle og ikke-konvensjonelle produksjonssystemer er i de fleste tilfeller svært like, men avviker betydelig for enkelte ekstensive systemer.

Referanser

PIGCAS hjemmeside: http://w3.rennes.inra.fr/pigcas/index.htm