Liggende søyer før lamming

Søye med melkefeber. Typiske symptomer er lammelser, bakbeina strukket bakover og opphørte vombevegelser. Foto: Vinni Foss

I siste del av drektigheten er fostertilveksten stor, og søyas behov for energi og næringsstoffer øker dramatisk. Dersom innholdet i fôret eller søyas fôropptak er for lavt, og søya heller ikke kan mobilisere kroppsreserver, oppstår mangelsjukdommer og stoffskiftesjukdommer. Stor lammevekt og tungt grovfôr disponerer for andre sjukdomstilstander i denne perioden. Et fellestrekk er at søyene ofte blir liggende, og at behandling i mange tilfeller gir skuffende resultater. Forebygging gjennom hele drektigheten er derfor viktig.

De vanligste årsakene
Ut fra innrapporteringer til Sauekontrollen er melkefeber og fosterforgiftning (drektighetsforgiftning, ketose) de vanligste sjukdomstilstandene i perioden før lamming. En annen årsak til at søyer blir liggende kan være listeriose (hjernebetennelse), som i en del tilfeller opptrer i en ”stille form” uten de klassiske symptomene som skjev hodeholdning og ensidig hengende øre og leppe. Hjernebarksår (CCN) kan også oppstå i denne perioden.
Bekkenløsning og andre lidelser i skjelett og muskulatur fører også til at høydrektige søyer har problemer med å reise seg eller blir liggende. Også ved alvorlige tilfeller av ”vom i skinn” kan søyene bli liggende, men denne tilstanden er vanligvis enkel å skille fra de andre på grunn av endringene i bukfasong.

TABELL som viser symptomer, behandling og forebygging av de vanligste årsakene til at søyer blir liggende før lamming (pdf, 8,95KB)

Symptomer og behandling
Tabellen viser de vanligste symptomene ved de ulike tilstandene, men det kan være stor variasjon i sjukdomsbildet. I mange tilfeller er det også vanskelig å skille mellom de forskjellige sjukdommene. Det er derfor ganske vanlig at liggende søyer blir behandlet med tanke på flere av tilstandene samtidig.

Rask behandling med medikamenter er spesielt viktig når det gjelder melkefeber, listeriose og hjernebarksår. I tillegg er det viktig å gi dyra ro ved å oppstalle dem for seg selv. Dyr som er liggende bør snus jevnlig for å opprettholde blodsirkulasjonen i muskulaturen. Videre er det viktig å sørge for tørt, rent og trekkfritt underlag og å prøve å opprettholde væske- og næringsopptaket. Spesielt når dyra blir liggende i flere dager er det viktig at de får i seg væske (vann eller elektrolyttløsning) og at de får i seg næring. Næringsbehovet hos høydrektige søyer er stort, og drektighetsforgiftning kan også oppstå som følge av annen sjukdom med redusert fôropptak. Uten grovfôr i flere dager stopper også vomma opp, og kan være vanskelig å få i gang igjen.

Når det gjelder høydrektige søyer ønsker man jo helst å beholde søya fram til lamming for å prøve å redde lamma. Men er det lenge til forventet lamming og/eller søya er alvorlig sjuk, må avliving vurderes.

Forebyggende tiltak
Selv om det er forskjellige årsaker, er det mange fellestrekk når det gjelder forebygging av ”liggende søyer”.

Fôring
Fôret skal gi dyra det de trenger av energi til vedlikehold og fostervekst. Det skal også inneholde et balansert nivå av vitaminer og mineraler for å forebygge mangelsjukdommer. Søyene bør få tilskudd av mineraler gjennom hele drektigheten, enten gjennom kraftfôret eller som eget mineraltilskudd i perioder der det eventuelt ikke gis kraftfôr.
Spesielt i siste del av drektigheten, når det er trangt om plassen i buken og næringsbehovet er stort, er det viktig med god grovfôrkvalitet. Det vil i denne sammenheng si fôr med høy næringsverdi per volum og vektenhet, slik at dyra får nok energi uten å måtte spise svært mye og tungt fôr.
Det er samtidig viktig å unngå brå fôrskifter og for rask opptrapping med kraftfôr. Brå fôrskifter gir ubalanse i vomma, dårligere fôropptak og dårligere fôrutnyttelse. Resultatet blir økt risiko for energiunderskudd og mangelsjukdommer.
Fôrets hygieniske kvalitet er også viktig, i denne sammenhengen spesielt i forhold til listeriose.

Hold
Både søyer i dårlig hold og svært feite søyer har økt risiko for sjukdommer som ketose og melkefeber. Søyene bør derfor holdes i normalt, godt hold. Jevnt hold i holdklasse 3 – 3,5 anbefales gjennom hele drektigheten. Holdvurdering og gruppering av dyra etter alder, hold og lammetall, gir mulighet for tilpasset fôring og er et viktig verktøy for å holde søyene i jevnt hold.

Lammetall
Søyer med mange lam har økt risiko både for melkefeber, ketose og bevegelighetsproblemer i sein drektighet. Dersom sjukdom hos søyene er et problem i besetninger med høye lammetall, bør tiltak for å redusere lammetallet vurderes.

Stress og håndtering
Stress og håndtering, for eksempel i forbindelse med flytting, klipping o.l. kan utløse sjukdom hos dyr som ”ligger på vippen”. Dette gjelder spesielt melkefeber. Håndtering bør derfor reduseres til et minimum i siste del av drektigheten, og nødvendig håndtering skje mest mulig rolig og skånsomt.