
Artikkelen handler om Mattrygghet
Listeriafunn i pølser - aktualiserer debatt om merking
Bakterien Listeria får igjen oppmerksomhet i media. Risikoen for forbruker er i denne sammenheng antakelig svært liten og neglisjerbar. I stedet aktualiserer funnet en debatt om merking og råd til forbruker – for hvilke produkter er merking nyttig, hvilken form bør informasjonen ha og hvilke informasjonskanaler er det hensiktsmessig å bruke.
Fakta
- Sjukdomsframkallende listeriabakterier forekommer overalt i jord og vann.
- Alle ferske produkter av grønnsaker, frukt, fisk, melk og kjøtt må antas å være kontaminert av listeria.
- Bakterien forårsaker vanligvis sporadiske tilfeller av sjukdom både hos dyr og mennesker, men punktutbrudd forekommer, for eksempel utbruddet på Rikshospitalet.
- For normale voksne mennesker er smittedosen svært høy
- Gravide, eldre, små barn og personer med andre alvorlige sjukdommer er mer utsatt.
Risikoprodukter
Spiseklare produkter som har vært varmebehandlet (pasteurisert) og som gjennomgår en lang kjøleperiode som en del av prosessen (modningsoster) eller med lang holdbarhet (for eksempel vakuumpakket pålegg og røkelaks) er klassiske risikoprodukter.Produsenter av slike såkalte ”spiseklare produkter” har derfor strenge prosedyrer og systemer for å redusere risikoen til et absolutt minimum.
Strategien er å unngå at industrielt varmebehandlede produkter ikke forurenses på nytt av listeria før pakking. Dette krever meget god hygiene og produksjonspraksis hver eneste dag. Så lenge det er en mikroskopisk mulighet for feil, vil feilen kunne medføre at listeria kan gjenfinnes også i ferdige produkter.
I kjøttindustrien er det spesiell årvåkenhet i forhold til såkalte spiseklare produkter. Regelverket for disse produktene sier primært at listeria ikke skal påvises. I produkter hvor listeria kan finnes, men hvor listeria ikke kan vokse er grensen 100 bakterier per gram. USA har en ekstrem nulltoleranse også i slike produkter (handelspolitikk?).
Listeria i middagspølser
I den aktuelle saken er spor av listeria påvist i middagspølser. I utgangspunktet er sannsynligheten stor for at antall bakterier er så lavt at forurensningen kun representerer en svært liten risiko. Normalt kokes, stekes eller trekkes slike pølser av forbrukeren og da er risikoen i praksis borte fordi listeriabakteriene ikke tåler varmebehandling. Tilsvarende problemstilling vil gjelde for lignende produkter som pølser, stekte kaker og boller - uavhengig av produsent. Er det noe problem?
Normalt ikke, men vi oppfører oss ikke ”normalt” etter læreboka. Hvem har ikke smakt på pølser og kaker rett fra posen? Noen spiser til og med rå deig og farse…..
Noen argumenterer også for de gode sidene ved ost av upasteurisert melk selv om det diplomatisk sagt ikke er å anbefale. Det er også helt sikkert dem som vil ha seg frabedt at vi pirker som besserwissere i deres (u)vaner. Greit, men da må man akseptere den risikoen det medfører.
Hva skal bransjen gjøre?
Det har vi ikke svaret på, men anledningen er god til å trekke opp en konstruktiv debatt.
Er det nyttig, nødvendig eller ansvarsfraskrivelse å skrive bruksanbefalinger eller advarsler på pølsepakkene?
- Pølsene bør stekes eller trekkes før de serveres
- Pølsene må stekes eller trekkes før de serveres
- Pølsene skal stekes eller trekkes før de serveres
- Medfører en helserisiko å spise før steking eller trekking
- Gravide, små barn, eldre eller sjuke må steke eller trekke pølsene før de serveres
Kanskje er vi som forbrukere like godt tjent med å fortsette som før? Ønsker vi amerikanske tilstander, eller er det slik at produsentene legitimt kan forutsette et visst kunnskapsnivå hos nordmenn med norsk grunnskole? Hva med innvandrere – hvor mange språk bør informasjonen eventuelt gis på?