Trygt kjøtt fra klonede dyr?

	Figuren viser hvordan Dolly ble skapt i laboratoriet. Alle celler går gjennom syklusen G1-S-G2-M-G1 osv. for å kunne dele seg og bli til to celler. Illustrasjonen er gjengitt med tillatelse fra Meat International.
	Fakta: Bioteknologinemda definerer kloning som å reprodusere et levende vesen, eller en del av et levende vesen, med identisk samme arvestoff som et annet levende vesen. Kloning brukes i forskjellige sammenhenger slik som kloning av gener, celler, planter, dyr eller mennesker. Kloning av dyr betyr å lage identisk kopier av et donordyr og er i naturen mest å sammenligne med eneggede tvillinger, men som er født på forskjellige tider.  Det skjer ikke noen genmanipulering ved kloning, slik som når gener overføres fra et dyr til annet urelatert dyr. Reproduktiv kloning overfører kjerner fra kroppsceller til eggceller hvor den opprinnelige kjernen er fjernet. Dermed blir avkommet genetisk helt likt med donordyret. Forskjellen med prøverørbefruktning (embryoproduksjon) er at ved prøverørsbefruktning blir egg fra hunndyret tatt ut fra livmoren og befruktet med sæd. Hvis et befruktet egg begynner å dele seg normalt, utvikles et embryo som kan det settes inn i livmoren til en surrogatmor.

Den Europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet (EFSA) mener at produkter fra ellers sunne klonede dyr av storfe og svin eller avkom av disse, ikke er mindre trygt enn kjøtt fra vanlige dyr. Det amerikanske mattilsynet, Mat- og medisinaldirektoratet (FDA) er enda klarere og har konkludert med at kjøtt og melk fra klonede storfe, svin og geit og deres avkom er trygt å spise. EFSAs vurdering er nå lagt ut for publikum.

Assistert reproduksjonsteknologi (assisted reproductive technology) har vært i bruk i mer enn hundre år og særlig inseminering har vært i bruk i mange hundreår. Teknologien spenner fra enkel hjelp under naturlig fødsel, inseminering, embryo-overføring (overføring av befruktede egg fra giverdyr til mottaker) til og med kloning. Assistert befruktning brukes også i humanmedisinen.

Kjendissauen Dolly

Sauen Dolly var det første klonede pattedyret fra en utviklet kroppscelle ble født 5. juli 1996 i Edinburgh i Skottland. Det var et stort gjennombrudd i reproduksjonsteknologien. Siden ble det produsert mange kloner av forskjellige arter i forskjellige land som Australia, Canada, Frankrike, Japan og Sør Korea. I mange år har det vært stor debatt om bruk av klonede dyr og deres avkom for kjøtt- og melkeproduksjon, hvor både etiske og religiøse aspekter og mattrygghet har blitt diskutert. Det er også noen forskermiljøer som jobber med å klone kjæledyr. Figuren gir en skjematisk framstilling av hvordan ”Dolly” ble skapt.

Regelverket for kloning i Norge

Genteknologiloven ble endret i 2004, slik at det er forbudt å klone virveldyr og krepsdyr. Miljøeverndepartementet eller den departementet utpeker, kan etter søknad gi dispensasjon fra forbudet i § 11 a for kloning i biologisk og medisinsk grunnforskning eller medisinsk virksomhet. For dispensasjon for kloning i medisinsk virksomhet er det et vilkår at formålet er å oppnå nye behandlingsmåter og forebyggende tiltak for mennesker og dyr, og at det er en balanse mellom dyreetiske hensyn og forventet nytte. Dispensasjonsadgangen omfatter ikke kloning av primater. Hittil er ikke kloning praktisert kommersielt i EU, og det finnes heller ikke regelverk om matprodukter fra klonede dyr.

Dyr men dyrt

Klonene er veldig dyre å produsere per i dag og de er ikke brukt som mat. Det er deres avkom som vil bli brukt for å produsere avlsdyr. Det blir enda dyrere dersom mange klonede dyr dør eller blir syke. Klonede dyr som gruppe, har hittil hatt mer helseproblemer ved fødsel (større fostre) og har dødd oftere rett etter fødsel enn vanlige dyr. En klonet ku kan koste ca. kr. 120 000. Kostnadene forventes å synke når teknologien forbedres. Det er først og fremst store seleskaper i USA som jobber med kloning av dyr. Per i dag koster en sæddose fra okser i Norge fra kr. 100 – 200 avhengig av avlsverdi og rase og inseminasjonen koster ca. kr 200.  Produksjon av et embryo her i landet koster ca. kr. 3000. Priser av embryo i internasjonalt marked kan variere avhengig av raser fra kr. 5000 - 17000.

EFSAs mening

EFSAs har kommet med fire hovedkonklusjoner i sin uttalelse:

1. Selv om forekomsten av død og sykdom er høyere hos kloner enn det som er observert i vanlig reproduserte dyr, indikerer friske kloner og deres avkom at somatisk cellekjerneoverføring kan brukes med suksess som reproduksjonteknikk hos storfe og svin. Sunne kloner og deres avkom viser ikke ingen signifikante forskjeller fra konvensjonelle dyr.
2. Helse og dyrevelferd har vært negativt påvirket for en del av klonene, men andelen syke kloner vil sannsynlig synke når teknologien bedres.
3. Kjøtt og melk fra sunne storfe- og svinekloner og deres avkom ligger innenfor normalvariasjonen mht innhold og næringsverdi for konvensjonelt produserte produkter.  Forutsetningen for disse funnene er at usunne kloner ikke når matkjeden. Det er stor sannsynlighet at det ikke er forskjell mellom produkter fra kloner eller fra konvensjonelt reprodusert dyr når det gjelder mattrygghet.
4. Det er ikke påvist miljøpåvirkning som følge av kloning, men det datagrunnlaget er veldig begrenset.

Begrensning

EFSA erkjenner at somatisk cellekjerneoverføring er en relativt ny teknologi og at risikovurderinger er begrenset. De mener at de fleste studier er basert på begrensede stikkprøver, og at aktuelle data kun omhandler storfe og gris. EFSA har ikke uttalt seg om geit som FDA. EFSA ønsker kommentarer gjennom deres nettside fram til 25. februar. EFSA skal vurdere kommentarene og forventes å komme med en revidert uttalelse i mai 2008. Uttalelsen åpner muligheter for at slik melk og kjøtt kan bli solgt i EU i framtida. Uttalelsen påpeker at det ikke finnes nok data om andre arter enn storfe og svin når det gjelder kloning.

Bakgrunn for kloning i USA

Selv om det første klonede pattedyret ble produsert i Europa, har amerikanerne vært mer liberale med kloning enn europeerne. I 2000 ble USAs Nasjonale Akademi for Vitenskap (National Academy of Sciences - NAS) bedt om å gjøre en selvstadig vitenskapelig vurdering om trygghet av kloning. I 2001, da det ble vist at kloning kunne anvendes kommersielt til å bedre kvaliteten på avlsdyr, ble produsenter av klonede dyr bedt om å holde produkter fra klonede dyr eller deres avkom borte fra matkjeden til vurderingen var ferdig. I 2002 konkluderte NAS at det fantes ingen bevis som indikerte at produkter fra kloner eller deres avkom utgjør en risiko for mattryggheten, selv om det ikke fantes noen publisert rapporter som sammenlignet matprodukter fra konvensjonelt produserte dyr med produkter fra klonede dyr.

FDA: Trygt å spise

Etter seksårs arbeid har FDA offentliggjort 16. januar 2008 tre dokumenter om trygghet av kjøtt- og melkeprodukter fra klonede dyr. Disse var en risikovurdering, risikohåndtering og retningslinje for industrien. Utkast av disse dokumentene ble publisert i desember 2006 og var åpent for konsultasjon. Konklusjonen er at kjøtt og melk fra klonede storfe, svin og geit og deres avkom er trygge å spise. Det anbefales ikke at slike produkter blir merket forskjellig. Retningslinjen handler om bruk av mat og fôr fra klonede dyr og deres avkom og tillater bruk av produkter fra avkom av kloner for mat og fôr. Selv om FDA har tillat kjøtt og melk fra klonede dyr, har det amerikanske landbruksdepartementet bedt produsentene om forsatt å holde disse produktene borte fra matkjeden, fordi de mener det trengs tid til å informere og lette bekymringer i detaljhandelen og handelspartnere i andre land.

Klonede mat og plussprodukter

I dag snakker vi hovedsakelig om mat fra klonede dyr. De som støtter kloning mener at kloning kan ha stor betydning for dyreproduksjonen ved å forsyne kjøtt og melk som er bedre og har mer jevn kvalitet.  Kanskje vil vi i framtida, når teknologien blir billigere, bruke klonede dyr for å produsere ettertraktede kvaliteter av huder, skinn og ull også.

Glede, bekymring og protest

Bøndene som produserer klonede dyr er lettet og glad over avgjørelsen. ”Dette er et stor skritt fram”, mente presidenten for ViaGen, et stort selskap i USA som gjør dyrekloning. Tyson Foods, som er en stor kjøttforedlingsbedrift, tror ikke de vil bruke mat fra klonede dyr. Forbrukerne er bekymret og mener slik mat må være tydelig merket. Det europeiske etiske råd for vitenskap og ny teknologi i EU (EGE) mener at nivået av redusert dyrevelferd og helseproblemer for surrogatmødre og kloner gjør at de tviler på om kloning av dyr for matproduksjon er etisk berettiget og forsvarlig. Når det gjelder bruk av avkom av kloner mente de at det trengs mer forskning. Dersom matprodukter fra klonede dyr i framtida blir introdusert i EU, anbefaler EGE at kravene til mattrygghet, dyrevelferd og -helse, sporbarhet blir oppfylt og dokumentasjon av dette foreligger ved internasjonal handel.

Vær så god, teknologien er servert

Formering av dyr tar lang tid og det tar også tid før kjøttet fra klonede dyr kan selges i markedet. Det kan ta enda lengre tid før produktene blir akseptert. Det er forbrukere som bestemmer. Det har alltid vært mye motstand mot nye teknologier slik som mot telefon, telegraf eller bruk av mobiltelefon. Motstaden kommer fordi er det alltid er mye usikkerhet forbundet med nye teknologier. Det blir mer motstand når det gjelder levende vesener og noe å spise, slik som debatten om bruk genmodifiserte mat (GMO-mat).

Av Mohamed Abdella og Ole Alvseike