Bogsår hos purker i 2008

Hvor vanlig er bogsår hos norske purker?
Helsetjenesten for svin gjennomførte i 2004 en registrering av forekomst av bogsår hos purker som ble slakta ved fire norske purkeslakterier. Det ble ved denne undersøkelsen funnet at totalt 10,1 % av alle slakta purker hadde bogsår. Bogsårene ble gardert etter en skala fra 0, ingen sår, til grad 4, et sår som går helt inn til skulderbladet. Mer enn halvparten av sårene var av grad 1, et sår som bare omfatter huden, og det var svært få purker som hadde bogsår av grad 4.

Handlingsplan for bogsår
Disse resultatene førte til at det ble laget en handlingsplan for bogsår. Målet i denne planen var at i løpet av en to-års periode skulle forekomsten av bogsår hos norske purker reduseres med minst 50 %.

For å nå dette målet har det fra 2005 og utover blitt gjort en betydelig innsats i forhold til informasjon om bogsår hos purker. Informasjonen har først og fremst vært rettet mot norske svineprodusenter og veterinærer, men også innad mot rådgivere og andre som er engasjert i svineproduksjon. Det har blitt laget to fakta-ark om bogsår, det har blitt skrevet en lang rekke innlegg i fagtidsskrift, og bogsår har vært tema på mange møter og kurs.

Ny undersøkelse 2008
Det ble høsten 2008 gjennomført en ny registrering av bogsår, tilsvarende den som ble gjort i 2004. Mens det i 2004 ble undersøkt i to fire-ukers perioder, ble det bare undersøkt i én periode i 2008, undersøkelsen omfattet derfor om lag halvparten så mange dyr i 2008 som i 2004. Resultatene fra denne undersøkelsen var:

Som det går fram av tabellen har det i perioden fra den første til den siste undersøkelsen ikke vært noen reduksjon i forekomst av bogsår, men tvert i mot en fordobling. Denne tendensen er den samme ved alle de fire slakteriene som inngikk i undersøkelsen. Det var ingen forskjell mellom høyre og venstre side på dyra. Det ble funnet en statistisk sikker forskjell mellom slakteriene. Det ble videre funnet en sikker sammenheng mellom bogsår og hold og størrelse. Risikoen for bogsår var langt større hos tynne purker enn hos feite, videre var store purker mer utsatt for bogsår enn små. Tynne, store purker er altså de som er mest utsatt for bogsår. Dette var samme resultater som ved undersøkelsen i 2004.

Hva kan årsaken til endringene være ?
Selv om registreringene ble gjort etter samme mal i 2008 som i 2004, og til dels av de samme personene, kan det ikke utelukkes at det kan være forskjell i bedømmelsene ved de to registreringene. Det har i tiden som har gått mellom registreringene vært et stort fokus på bogsår, det kan ikke utelukkes at dette har medført en noe strengere bedømmelse når undersøkelsen blir gjentatt; ”mistankens skjerpede blikk”. Fra Danmark foreligger rapporter om til dels betydelige avvik når samme purke er vurdert av flere bedømmere. Vi har også sett at skalaen som har vært brukt, kan føre til misforståelser ved bedømmingen. Et sår som utvendig bare synes å angå huden, kan være et avhelet sår der det er store forandringer i dybden, og kan derfor ha blitt bedømt ulikt ved de to undersøkelsene.

Med det fokuset som har vært på bogsår de senere årene må en også regne med at bogsår har vært en mer viktig årsak til utsjalting, dette kan også medføre en skjevhet i resultatene, som jo baserer seg på en registrering av bogsår nettopp hos slakta purker.

Selv om en tar høyde for en noe strengere bedømmelse i 2008 enn i 2004 og et begrenset materiale, kan dette likevel vanskelig forklare økningen mellom de to undersøkelsene. Konklusjonen må bli at det har foregått en reell økning i prevalens av bogsår hos norske purker de senere årene.

Det har i svineproduksjonen de siste 15 år vært en betydelig økning i produksjonsresultatene, f eks målt ved antall avvente griser pr årspurke. En slik økning betyr at det stilles større krav til melkeproduksjon hos purkene. Dette vil kreve et større fôropptak hos purkene eller det må i stor grad tæres av kroppsreserver hos lakterende purker. De aller siste årene ser det imidlertid ut som denne økningen har stoppet opp. Det har heller ikke vært noen tydelig økning i vekten ved avvenning. En øket produksjon hos purkene kan derfor ikke forklare økningen i forekomst av bogsår.

Det har de senere år foregått en viss omlegging i fôringsrutiner ved at det i dag er mer vanlig med våtfôringsanlegg. I seg selv skulle dette ikke tilsi et lavere fôropptak hos purkene, men det kan ikke utelukkes at dette har hatt en påvirkning på den mengden fôr som purker har blitt tilbudt og har tatt opp.

Tiltak mot bogsår
Bogsår er et høyt prioritert område for svinenæringa, og vi er ikke fornøyde med at bransjens arbeid for å redusere forekomsten av bogsår hos purker ikke har gitt bedre resultater. Vi har tro på dialog og rådgivning, sterkt fokus på problemet og et godt samarbeide mellom bonde, næringsaktører og myndigheter for å få bukt med problemet.

Næringa er derfor i gang med å diskutere hvilke tiltak vi kan sette i gang for å få ned antallet purker med bogsår. Vi ønsker for det første en sikrere og mer omfattende registrering av bogsår på slakteriene, og vil ta et initiativ for at bogsår registreres i forbindelse med den utvidede sjukdomsregistreringen på slakteriet (USR). Basert på en slik sikrere registrering ønsker vi å drive oppsøkende rådgivning mot de besetningene som har mye bogsår

Kraftfôr- og innredningsbransjen vil bli invitert til et samarbeid om hva som kan gjøres i fellesskap for å få ned antall bogsår. Med det utstyret Norsvin rår over (computertomograf) vil de se på om det er mulig å avle mot mindre bogsår. Dette er uansett et arbeid som vil ta svært lang tid.

Viktigst er at den enkelte svineprodusent har et våkent øye for, og er opptatt av bogsår i sin egen besetning.