Dårlig vær?

Før paringssesongen bør testikler og bitestikler til alle værer som skal brukes i paring undersøkes. Testiklene skal være av normal størrelse og omtrent jevnstore, gli lett i pungen og være uten faste knuter. En normal testikkel er fast og halen til bitestikkelen (nederst) er tydelig og fast.

Nåla på penis er det vanligste stedet der urinstein hos vær setter seg fast.

Fruktbarheten hos norsk sau, både søyer og værer, er generelt høy. Omløp som besetningsproblem er ikke veldig vanlig, men det forekommer. Omløp kan skyldes forhold hos søyene, som over- eller underfôring, mangelsjukdommer, skader eller infeksjoner i kjønnsorganene, hormonelle forstyrrelser eller forgiftninger. Hos væren er dårlig sædkvalitet det største problemet, og i områder med flått er feber i forbindelse med sjodogg en viktig årsak til dette. Andre sjukdommer og misdannelser i kjønnsorganene (penis, testikler og bitestikler) kan også føre til nedsatt eller opphørt fruktbarhet. 
 

Forsinket kjønnsmodning

Værlam er som regel kjønnsmodne når de er cirka seks måneder gamle, men det forekommer at de er forsinket i utviklingen slik at produksjon av sædceller ikke er kommet ordentlig i gang når paringssesongen starter. Dette fører til reduserte eller svært dårlige resultater etter paring. Slike dyr vil ha bløtere testikler enn normalt, slik at tilstanden kan oppdages ved rutinemessig undersøkelse av testiklene før sesongen begynner. Forsinket kjønnsmodning er arvelig og rammede værlam bør slaktes.
 

Misdannelser

Misdannelser er relativt sjelden hos vær. Det forekommer av og til at en vær bare har en eller ingen testikler i pungen. Testiklene ligger da i bukhula og der er forholdene for sædproduksjon dårlige. Tilstanden kalles for kryptorkisme, «gjemt testikkel», og er arvelig. Slike dyr kan ikke kåres og bør slaktes.

Det forekommer også at forbindelseskanalen mellom testikkelen og bitestikkelen er tett. Dette fører til opphopning av sædceller i testikkelen, noe som kan oppdages ved at det dannes harde hevelser og knuteformige forandringer i overgangen fra den øvre delen av testikkelen til bitestikkelen. Selve testikkelen vil etter hvert bli mindre og bløtere. Det finnes ingen behandling og slike dyr bør slaktes.
 

Forhøyet kroppstemperatur

Temperaturen i pungen er tre til fire grader lavere enn i resten av kroppen. Dette gir optimale forhold for dannelse av sædceller. Økning av kroppstemperaturen (feber) fører også til temperaturøkning i pungen, og alle sjukdommer som er forbundet med feber har negativ innvirkning på sædproduksjonen. Jo lenger temperaturøkningen varer, og jo høyere økningen er, jo større er den negative effekten.

Forandringer i sædkvaliteten inntreffer først cirka 14 dager etter at væren har hatt høy feber. Det er fordi det kun er sædceller som er under utvikling i testiklene som påvirkes, og ikke de ferdig utviklete sædcellene som er lagret i bitestiklene. Den negative effekten av feber på sædkvaliteten varer i fire til seks uker. En vær kan derfor ikke brukes i avlen fra cirka to til åtte uker etter feberperioden.
 

Betennelse i forhuden

Det er vanligvis ulike bakterier og virus som er årsak til slike betennelser. Symptomene kan variere, men utflod er det mest typiske. Bruker man en slik vær til paring, kan smittestoffene lett overføres til søyene. Graden av betennelse kan variere og en behandling kan forsøkes, men for å forhindre overføring av smitte er det mest fornuftige som regel å slakte væren.
 

Betennelser i testiklene og bitestiklene

Bakterieinfeksjoner er den mest vanlige årsaken til betennelser i testikler og bitestikler. I den akutte fasen er testikkelen/bitestikkelen først og fremst øm og hoven. Noen dyr kan få feber og redusert matlyst. I kroniske stadier er ikke testiklene lenger ømme, men kjennes ofte knudrete ut og det kan være vanskelig å bevege testiklene fritt i pungen på grunn av sammenvoksninger mellom hud og testikkel. I noen tilfeller kan det forekomme byller. Kroniske forandringer kan ikke helbredes, men i den akutte fasen kan behandling eventuelt forsøkes. Ved en akutt betennelse vil imidlertid kvaliteten på sædcellene reduseres kraftig, og en kan ikke forvente normale sædceller før det har gått minst 4 til 6 uker. Alle betennelser, både akutte eller kroniske, vil føre til redusert testikkelfunksjon i større eller mindre grad, og dermed redusert sædkvalitet. Det anbefales derfor å utelukke alle værer fra avl etter at de har vært rammet av betennelse i testikler eller bitestikler.
 

Urinstein

Urinstein kan gi både nedsatt paringsevne og alvorlig sjukdom og død hos værer og værlam. Typiske sjukdomstegn er nedsatt eller opphørt matlyst, trengninger uten at det kommer urin, spent buk, tramping, sparking mot magen, stønning eller skjæring av tenner. Eventuelt kan det piple urin fra penis. I tilfeller som har vart en stund vil urinblæra kunne revne, det kan lukte urin av pusten, og det kan oppstå hevelser under buken. Urinstein er svært smertefullt, og døden vil vanligvis inntre etter fem til åtte dager.

Det vanligste stedet urinsteinen kiler seg fast er foran eller i den lille trådlignende forlengelsen av penis (nåla), da kan det være mulig med behandling, men ofte er avliving den beste utveien.