Hanngrisproduksjon - ingen garanti for god velferd

Intensjonen med å forby kastrering av gris har vært å forbedre dyrevelferden. Det er derfor et paradoks at hanngrisproduksjon nettopp med tanke på dyrevelferd kan medføre nye problemer. Dette skyldes at hanngriser har en atferd som avviker fra kastraters, med mer aggressiv og seksuell aktivitet. Denne undersøkelsen tok sikte på å utrede om atferdsforskjellene er så store at de vil representere et dyrevelferdsmessig problem i besetningen eller i forbindelse med transport og oppstalling på slakteri.

Gjennomføring

Undersøkelsen ble gjennomført som et feltforsøk i én besetning over 2 puljer i 2008-2009 med til sammen 134 hanngriser og 139 kastrater. Halvparten av grisene innen hvert kjønn ble slaktet ved tradisjonell plukkslakting, mens den andre halvdelen ble slaktet samlet per binge, uten blanding med andre dyr under transport og oppstalling på slakteri.

I besetningen

Gjennom hele forsøket var det i besetningen en noe høyere frekvens av sårskader (Figur 1) og aggressiv atferd hos hanngrisene enn hos kastratene og frekvensen av seksuell atferd var betydelig høyere. Forskjellene var likevel ikke så store at vi kan påstå at dette utgjør et dyrevelferdsmessig problem.

Figur 1. Gjennomsnittlig totalscore ved sårregistrering i besetningen for henholdsvis kastrater og hanngriser ved de ulike registreringene. For dyr som ble plukkslaktet, men ikke slaktet ved første utslakting i bingen, er registreringene før og etter første utslakting angitt.

På slakteriet

På slakteriet var imidlertid situasjonen en annen. Hanngriser som ble plukkslaktet og dermed blandet med ukjente griser på transporten og under oppstalling på slakteriet hadde langt høyere frekvens av aggressiv og seksuell atferd enn de andre gruppene (Figur 2). Også frekvensen av sårskader var høyest i denne gruppen. Effekten av blanding av griser var imidlertid større enn effekten av kjønn. Dette viser at hanngrisproduksjon ville være relativt uproblematisk med hensyn på atferd dersom man unngikk å blande ukjente dyr. Dette vil imidlertid være svært vanskelig å gjennomføre i praksis.

Figur 2. Aggressiv atferd registrert på slakteri angitt som indeks per binge. Indeksen er et produkt av antall slag med hode, biting og slåssing per tidsenhet. For to av hanngrisbingene som ble slaktet samlet, var verdien 0 (ingen aggressiv atferd registrert).

Utslaktingsstrategi

I Norge benyttes plukkslakting i stor utstrekning for å imøtekomme slakterienes ønske om liten variasjon i skrottstørrelse samt oppnå best mulig pris for slaktene. Med denne praksisen er det nærmest umulig å unngå blanding av dyr i forbindelse med transport til slakt og oppstalling på slakteriene. 

Prosjektet 

Økonomi og dyrevelferd i hanngrisproduksjon ved ulike utslaktingsstrategier er et delprosjekt innen prosjektet Hanngris - fôring, drift og miljø. Prosjektet er et av seks prosjekter som utgjør Hanngrisprogrammet. Formålet med delprosjektet var å belyse de praktiske, økonomiske og dyrevelferdsmessige konsekvensene av å gå over til hanngrisproduksjon under ulike utslaktingsstrategier.