Artikkelen handler om Dyrehelse
Ikke Q-feber hos norsk storfe
Q-feber er en bakterieinfeksjon som har fått økt oppmerksomhet de senere årene. KOORIMP, Veterinærinstituttet og TINE har derfor lett etter Q-feber blant norske storfe, men alle testene har vært negative.
|
Fakta Q-feber
- Q-feber skyldes infeksjon med bakterien Coxiella burnetti.
- Q-feber kan smitte mellom dyr og folk (zoonose).
- Smitte (både til dyr og mennesker) skjer som oftest ved at man puster inn små dråper av materiale forurensa med bakteriene.
- Som oftest foreløper infeksjonen symptomløst hos både folk og dyr.
Når man ser symptomer er det gjerne reproduksjonsforstyrrelser og aborter hos drøvtyggere.
- Hos folk er det influensaliknende symptomer som dominerer, i svært sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlige betennelser i hjerte og lever.
- Det er særlig yrkesgrupper som har tett kontakt med dyr som er utsatt for smitte. Fravær av Q-feber betyr mindre risiko for sjukdom hos både folk og dyr
|
Både kjøttfe- og melkekubesetninger negative
Tankmelk fra totalt 470 melkekubesetninger i Rogaland, Trøndelag, Hedmark, Oppland og Østfold ble undersøkt uten at det ble funnet spor etter smitten. Analyse av 550 blodprøver fra 55 ammekubesetninger fra de samme områdene gav heller ikke funn av antistoffer mot Q-feber.
Blodprøver fra kyr som har abortert
Q-feber foreløper oftest symptomløst hos infiserte dyr, men smitten har vært satt i sammenheng med blant annet reproduksjonsforstyrrelser og senaborter. Blodprøver fra kyr som hadde abortert i siste del av drektigheten inngikk derfor i Q-feber undersøkelsen. Også disse prøvene var negative. Blodprøvene var sendt inn til Veterinærinstituttet i perioden 2006 til 2008; totalt ble det undersøkt 67 blodprøver fra 45 ulike besetninger fra 14 fylker.
Gunstig situasjon
Resultatene indikerer at forekomsten av Q-feber er svært lav eller ikke tilstede blant norske storfe. Undersøkelsen tok utgangspunkt i storfetette områder i ulike regioner av Norge. Det ble antatt at dersom Q-feber var tilstede i den norske storfepopulasjonen, ville det være stor sannsynlighet for å påvise antistoff mot bakterien fra besetninger i disse områdene. Det antas derfor at undersøkelsen gir et godt bilde av situasjonen på landsbasis hos storfebesetninger. Resultatene fra undersøkelsen av blodprøver fra abortkyr støtter dette.
Nå skal småfe undersøkes
Det kan imidlertid ikke trekkes noen konklusjoner om forekomsten av Q-feber i den totale norske husdyrpopulasjonen, selv om undersøkelsen kan indikere at Q-feber ikke er svært utbredt i den norske småfepopulasjonen eller blant viltlevende drøvtyggere, ettersom en da kunne forvente at bakterien var stede i et visst omfang også blant storfe. For nærmere å avklare status skal et utvalg av småfebesetninger nå undersøkes for Q-feber. I likhet med storfeundersøkelsen, vil også denne undersøkelsen være anonymisert. Eventuelle funn av Q-feber vil derfor ikke kobles til enkeltbesetninger. Mer informasjon og resultater fra undersøkelsen forventes å komme i løpet av våren.
Les mer om Q-feber på Veterinærinstituttets hjemmesider.
Les mer om utbrudd av Q-feber i utlandet:
http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/gloucestershire/7004615.stm
http://www.eurosurveillance.org/ViewArticle.aspx?ArticleId=18939