Artikkelen handler om Klassifisering

Stor slakting av lam sent i sesongen

Vi har registrert inn 672 334 lam (per uke 42). Tilførselsmessig ligger vi fortsatt etter. Gode tilførsler de siste ukene gjør at vi nå tar igjen noe av etterslepet. Kvaliteten er fortsatt svært god.

Slaktinga

Per uke 42 (16. oktober) er det registrert inn 672 334 lam.  Fortsatt er dette et lavt slaktetall sammenliknet med de foregående årene, men vi er nå i ferd med å ta innpå, spesielt fjoråret. Slik tallene står nå - så ser uke 41 ut til å bli den største slakteuken i 2009. Dette er en uke senere enn i de foregående årene. Det ser ut til å være et mønster i dette - gradvis senere slakting - målt tilbake til 2005.

 Vi må tilbake til 2000 for å finne et lavere slaktetall enn i år. I 2005 hadde vi passert 837 tusen lam per samme uke. På samme tid i fjor var det slaktet over 716 tusen slakt.

I forhold til 2005 så har vi en ukeforskyvning på 5 dager til fordel for 2005. Det har betydning.

 

Vekter

Middel slaktevekt er 19,17 kg. Slaktevektene har nådd sitt høyeste nivå i 2009, det skjedde i uke 38. I uke 42 hadde vi 18,36 kg i middelvekt, ned 0,36 kg i forhold til foregående uke. Dette er historisk sett høye slaktevekter.

2008 er rekordåret til nå. Da hadde vi 19,38 kg i middelvekt. Når det gjelder slaktevekter, så ser 2008 til å forbli toppåret. Kvaliteten på lammene varierer for mye gjennom landet til at 2009 kan bli et toppår.

2009 ser ut til å bli et toppår i Troms. Det er middelvekten etter uke 42 20,34 kg, fram 0,45 kg sammenliknet med 2008. Nordland har også høye slaktevekter, 20,10 kg, fram 0,29 kg. I Sør Norge finner vi de høyeste slaktevektene i Buskerud med 20,00 kg. Her er fremgangen marginal i forhold til 2008. Oppland, Vestfold og Telemark har økt sin gjennomsnittlige slaktevekt med ca 0,3 kg.  

Østlandet inklusive Aust Agder har økning i sine middel slaktevekter, fra tilnærmet 0 og opp til ca 0,30 kg. Vi noterer tilbakegang i slaktevektene fra og med Vest Agder til og med Nord Trøndelag. Tilbakegangen varierer mye, fra over 1 kg i Hordaland og ned til 0,16 kg i Rogaland. Sogn og Fjordane har også et svakt år, med en nedgang på 0,93 kg.

 

Klasse

Middel klasse har aldri noen gang vært så høy, 7,74 i middel klasse. Middelet for uke 42 var 7,56. Det er også klar rekord for denne uken. Vi er litt under ren R (8) i middel. Årets resultat er 0,14 klasser høyere enn i fjor, som er det nest beste året. Årets resultat er 3,03 klasser høyere enn i 1996.

Lammene fra Troms oppnår best klasse, 8,40.  Buskerud har også over 8 (R) i middel klasse, 8,13 i middel. Lavest av fylkene ligger Møre og Romsdal med 6,98. 

Telemark har størst fremgang i middel klasse, med 0,58 klasser til 7,41 i middel. Stor fremgang har også Troms (+0,46), Oppland (+0,39), Vestfold (+0,31) og Nordland (+0,31).

Sogn og Fjordane har størst tilbakegang med 0,29 klasser til 7,68. Vest Agder, Hordaland og Møre og Romsdal har også tilbakegang. 

Av kommunene er det Ås i Akershus som har høyest middel klasse med 10,81 i middel klasse. Her er det Hamarøy i Nordland som kommer på andreplass med 10,17. Ås nærmer seg ren U i gjennomsnitt, slå den!

Klasse R er største klasse med 25% i markedsandel. R+ har blitt nest største klasse med 21,8 % i markedsandel. Klasse U- er femte største klasse med 8,3% i markedsandel. Den er større enn klasse O!

Med to unntak er det kun klassene høyere enn R som øker sine markedsandeler! R+ er klassen som øker mest i år. I øyeblikket øker også P- og P sine markedsandeler.

Det er riktig å si at fethetsgraden til slaktene har klar betydning for klasse resultatet. I år oppnår lammene enda høyere klasse enn tidligere til tross for lavere fethetsgrad. Det er i seg selv en riktig utvikling. Av de bakenforliggende tallene ser vi at klasseutviklingen i år er mer vektavhengig enn i de foregående årene. 

 

 Fettgruppe

Vi registrerer et relativt lavt fettnivå, 5,45 i middel fettgruppe. Dette er 0,39 fettgrupper lavere enn i 2008. Med unntak for 2007, så må vi tilbake til 1996 for å finne et år med lavere middel fettgruppe. Den gang var lammene 2 kg lettere enn det de er i år!

Det sier mye om lammenes vekt- og vekstpotensiale at de er så lite fete på så høye vekter.

Fettgruppe 2 er andelsmessig største fettgruppe. 25% av lammene får denne fettgruppen. Ifjor var fettgruppe 2+ den største fettgruppen. Fettgruppe 2- har hatt størst vekt sammenliknet med 2008 (+5 %enheter). Fettgruppene 2+, 3- og 3 har en klar nedgang, totalt minus 10%enheter. Det er sterk nedgang.

Andelen av overfete slakt er 10,07 %. Dette er 4,2 % enheter lavere enn i 2008. Andelen overfete lam har aldri vært så lav etter innføringen av EUROP systemet i 1996.

16 av 19 fylker har nedgang i gjennomsnittlig fethetsgrad. Størst er nedgangen for fylkene Finnmark (-0,76), Vest Agder (-0,73), Sogn og Fjordane (-0,68), Hordaland (-0,67) og Rogaland (-0,61).  Troms, Vestfold og Akershus har en svak økning.

Andelen av overfete slakt har samme tendens, 16 av 19 fylker har nedgang. Det er kun Akershus, Nordland og Troms som har økning i denne andelen. Finnmark har størst nedgang med over 11 %enheter. Stor nedgang har også Aust Agder, Vest Agder, Rogaland og Hordaland.

 

Les mer i de vedlagte excelfilene:

Lam høsten 2009 42_1

Lam høsten 2009 42_2

 

Lam høsten 2009 41 1.xls

Lam høsten 2009 41 2.xls

 

Lam høsten 2009 40 1.xls

Lam høsten 2009 40 2.xls

 

Lam_høsten 2009_39_1.xls

Lam_høsten 2009_39_2.xls

 

Lam_høsten 2009_38_1.xls

Lam_høsten 2009_38_2.xls

 

Lam_høsten 2009_37_1.xls

Lam_høsten 2009_37_2.xls

 

Lam_høsten 2009_36_1.xls

Lam_høsten 2009_36_2.xls

Sist endret: 23.oktober 2009

Tilbakemelding til skribent Morten Røe