Nær 900 000 lam slakta per uke 45

Vi har registrert inn 899 039 lam (per uke 45). Det er slaktet 48 tusen lam i uke 45. Gode tilførsler de siste ukene gjør at vi nå tar igjen etterslepet i forhold til 2008. Kvaliteten er fortsatt svært god.

Lam - kvalitetsmessig fremgang i 2009

Per uke 45 er det registrert inn nesten 900 tusen slaktede lam. Store tilførsler i de siste ukene gjør at de totale tilførslene er fullt på høyde med de foregående årene. Kvalitetsmessig har 2009 vært et godt år for lammeproduksjonen. Vektmessig har vi hatt en svak nedgang, som skyldes at beitekvaliteten har variert mye landet rundt. 2009 var et toppår i Troms og nordre deler av Nordland og et spesielt dårlig år i Sogn og Fjordane og Hordaland.

Slaktinga

Per uke 45 (per 6. november 2009) er det registrert inn 899 039 lam. Dette er 4600 færre lam enn på samme tid i 2008. I rekordåret for tilførsler, 2005, hadde vi passert 1 million lam på samme tid.

Uke 42 (12 – 16. oktober) ser ut til å bli den største slakteuka med over 103 tusen lam. Vi må

tilbake til 1997 for å finne at en så sen slakteuka ble den største slakteuka.

Tilførslene er fortsatt høye. I siste innregistrerte uke ble det slaktet mer enn 48 tusen lam. Det er en klar tendens til større tilførsler mot slutten av sesongen i år enn i de foregående årene. Denne store slaktingen gjør at antall slaktede lam vil ende opp på samme nivå som tidligere år.

Slaktevekter

Middel slaktevekt per uke 45 er 18,81kg. Slaktevektene nådde sitt høyeste nivå i 2009 i uke 38 med 19,76kg. I uke 45 hadde vi 17,45kg i middelvekt, ned 0,21kg i forhold til foregående uke. Dette er historisk sett høye slaktevekter. Det var første gang i fjor at slaktevektene var over 18 kg i uke 43.

2008 er rekordåret til nå. Da hadde vi 19,06 kg i middelvekt. Vektene i 2009 varierer for mye rundt om i landet til at året blir et rekordår.

2009 ser ut til å bli et toppår i Troms. Det er middelvekten etter uke 45 19,94kg, fram 0,42kg sammenliknet med 2008. Buskerud ligger nå nest øverst med 19,76kg. De har også fremgang i sine slaktevekter siden i fjor med 0,07kg. Totalt har 5 fylker over 19kg i middelvekt. Foruten de overnevnte har Nordland (19,52kg), Finnmark (19,41kg) og Oppland (19,14kg).

I tillegg til Nord Norge så har 2009 vært et godt år også på Østlandet, hvor spesielt Oppland og Østfold har økt sine slaktevekter med mer enn 0,3kg.

2009 ser ut til å bli et dårlig år på Vestlandet og i Midt-Norge, med en gjennomsnittlig nedgang på over 0,5kg. Disse regionene har også de laveste middelvektene i landet med 18,47kg for Vestlandet og 18,62kg for Midt-Norge.

2009 ser ut til å bli et svært dårlig år i Hordaland (-1,11kg), Sogn og Fjordane(-0,97kg) og i Møre og Romsdal (-0,94kg). Møre og Romsdal og Hordaland er nå de eneste fylkene i landet med middelvekt lavere enn 18kg.

Klasse: Troms fylke på toppen

Middel klasse har aldri noen gang vært så høy, 7,67 i middel klasse. Middelet for uke 45 var 7,27. Det er også rekord for denne uken. Vi har fremgang på middel klasse til tross for at middel slaktevekt går ned. Fremgangen for middel klasse i 2009 er langt mindre i år enn i det foregående året, som var et rekordår på slaktevekt i hele landet.

Lammene fra Troms oppnår best klasse, 8,39. Buskerud har også over 8 (R) i middel klasse, 8,09 i middel. Lavest av fylkene ligger Møre og Romsdal med 6,87 (under R-).

Telemark har størst fremgang i middel klasse, med 0,53 klasser til 7,33 i middel. Stor fremgang har også Troms (+0,47), Nord Trøndelag (+0,33), Oppland (+0,31) og Nordland (+0,29).

Sogn og Fjordane har størst tilbakegang med 0,36 klasser til 7,64. Hordaland og Møre og Romsdal har også tilbakegang.

Av kommunene er det Ås i Akershus som har høyest middel klasse med 10,60 i middel klasse. Her er det Hamarøy i Nordland som kommer på andreplass med 10,19. Ås nærmer seg ren U i gjennomsnitt, slå den!

Klasse R er største klasse med 25% i markedsandel. R+ har blitt nest største klasse med 21,1 % i markedsandel. Klasse U- er femte største klasse med 8,0 % i markedsandel. Den er større enn klasse O!

Med unntak av P- og P er det kun klassene høyere enn R som øker sine markedsandeler! R+ er klassen som øker mest i år, den er blitt 2 % enheter større i 2009 enn i 2008.

Fethetsgraden til slaktene har klar betydning for klasse resultatet. Innenfor visse grenser så oppnår lammene bedre klasse jo feitere de er. I år oppnår lammene enda høyere klasse enn tidligere år til tross for lavere fethetsgrad. Det er i seg selv en riktig utvikling. Av de bakenforliggende tallene ser vi at klasseutviklingen i år er mer vektavhengig enn i de foregående årene, korrelasjonen mellom klasse og vekt er høyere enn det den var i 2008.

Fettgruppe

Vi registrerer et relativt lavt fettnivå, 5,45 i middel fettgruppe. Dette er 0,38 fettgrupper lavere enn i 2008. Med unntak for 2007, så må vi tilbake til 1996 for å finne et år med lavere middel fettgruppe. Den gang var lammene 1,5kg lettere enn det de er i år!

Det sier mye om lammenes vekt- og vekstpotensiale at de er så lite fete på høye vekter.

Fettgruppe 2 er andelsmessig største fettgruppe. 25% av lammene får denne fettgruppen. Ifjor var fettgruppe 2+ den største fettgruppen. Fettgruppe 2- har hatt størst vekst sammenliknet med 2008, +5 % enheter. Fettgruppene 2+, 3- og 3 har en klar nedgang, totalt minus 9,8% enheter.

Andelen av overfete slakt er 10,07 %. Dette er 3,8 % enheter lavere enn i 2008. Andelen overfete lam har aldri vært så lav etter innføringen av EUROP systemet i 1996.

17 av 19 fylker har nedgang i gjennomsnittlig fethetsgrad. Størst er nedgangen for fylkene Finnmark og Hordaland (-0,68), Vest Agder (-0,66), Sogn og Fjordane (-0,65) og Rogaland (-0,57). Troms og Akershus er de eneste fylkene med økning i gjennomsnittlig fethetsgrad.

Andelen av overfete slakt har samme tendens, 16 av 19 fylker har nedgang. Det er kun Akershus, Nordland og Troms som har økning i denne andelen. Finnmark og Hordaland har størst nedgang med over 9 % enheter. Stor nedgang har også Aust Agder, Vest Agder, Rogaland og Hordaland.

Positiv fethetsutvikling for lam

Overfete lam er lam som oppnår fettgruppe 3 eller høyere. Figuren nedenfor viser at overfethet har blitt svært sjelden for lam i klassene O+, R- og R, sammenliknet med 1996 og 2001, dvs. 8 – 14 år bak i tid. Etter hver som lammene har blitt mer kjøttsatte (fått høyere klasse), så har det bidratt til forsinket fettavleiring, hvilket har vært en ønsket utvikling.

Den samme utviklingen kan også vises i forhold til slaktevekt. I 2001 var 70 % sjanse for at et lam på 25 kg eller mer var overfet. I år er denne gjennomsnittlige sannsynligheten redusert til 40 %. Vi antar at det med forsinket fettavleiring er en utvikling som vil fortsette i de kommende årene.

Les mer i de vedlagte excelfilene:

Lam høsten 2009 41 1.xls

Lam høsten 2009 41 2.xls

Lam høsten 2009 40 1.xls