Artikkelen handler om Dyrehelse, Dyrevelferd, Småfe og Storfe
Nytt prosjekt om smittsomme klauvsjukdommer
Smittsomme klauvsjukdommer hos sau og storfe har mange likhetstrekk. Dette er imidlertid et relativt nytt problem i husdyrproduksjonen her i landet. Behovet for mer kunnskap om sjukdommenes opptreden under norske driftsforhold, bedre diagnostikk og kunnskap om hva de ulike artene betyr som smittereservoar for hverandre er derfor stor.
 |
|
Noen sentrale aktører i forskningsprosjektet, fra venstre prosjektleder Terje Fjeldaas, Norges veterinærhøgskole (NVH) , Marianne Gilhuus, Veterinærinstituttet (VI), Hannah Jørgensen, VI, Maren Knappe, NVH, Synnøve Vatn, Animalia/ Prosjekt Friske føtter, Petter Hopp, VI. |
Da fotråte hos sau ble diagnostisert våren 2008, for første gang i Norge siden 1948, medførte det stor aktivitet innen kartlegging, etablering av diagnostiske metoder og tiltak for å redusere spredning og bekjempe sjukdommen. Samtidig avdekket det også stort behov for mer eksakt kunnskap når det gjelder hvordan sjukdommen opptrer og spres under norske driftsforhold, hvordan våre saueraser affiseres, hvilke egenskaper de ulike bakterievariantene vi finner i Norge har og et behov for utvikling av nye diagnostiske verktøy.
I senere år opplever man også i storfeholdet at forekomsten av smittsomme klauvsjukdommer som klauvspalteflegmone og dermatitt / hornforråtnelse, er økende. Disse sjukdommene forårsaker halthet med redusert dyrevelferd og økonomisk tap. Påvisningen av fotråte hos sau aktualiserte dessuten spørsmålet om hva storfe og småfe betyr som smittereservoar og smittespredere for hverandre.
Om prosjektet
Fotråte hos sau og relaterte smittsomme klauvsjukdommer hos storfe i Norge er et samarbeidsprosjekt mellom Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet, Universitet for Miljø og Biovitenskap, Animalia, prosjekt Friske føtter og TINE. Prosjektet vil også samarbeide med fagmiljøer i Storbritannia, Australia og Danmark.
Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). I tillegg bidrar prosjekt Friske føtter, Animalia, TINE og DeLaval til prosjektet. Prosjektet vil gå over fire år med oppstart i første del av 2010.
Tre stipendiater er ansatt i prosjektet. I tillegg vil ansatte ved de samarbeidende institusjonene og organisasjonene bidra i prosjektarbeidet. Prosjektleder er førsteamanuensis Terje Fjeldaas ved Institutt for produksjonsdyrmedisin ved Norges veterinærhøgskole.
Mål for prosjektet
Forskningsprosjektet Fotråte hos sau og relaterte smittsomme klauvsjukdommer hos storfe i Norge har som hovedmål å skaffe ny kunnskap om fotråte og andre smittsomme klauvsjukdommer hos sau og storfe og forbedre og utvikle diagnostiske verktøy. Det skal være et viktig grunnlag for best mulig håndtering og forebygging av disse sjukdommene i husdyrproduksjon og en støtte for myndighetenes håndtering.
Noe av det som skal gjøres er å
• karakterisere de ulike bakteriene nærmere med tanke på deres sjukdomsfremkallende evne og se på sammenhenger mellom bakterienes egenskaper, kliniske symptomer og hvilke arter de isoleres fra
• standardisere metoder for å stille individuelle diagnoser og flokkdiagnoser basert på kliniske symptomer og bakteriologiske funn
• identifisere tiltak som forebygger spredning av smittsomme klauvsjukdommer gjennom epidemiologiske studier av fotråte og praktiske forsøk på storfe
• måle hvordan de ulike smittsomme klauvsjukdommene påvirker dyras velferd
Viktige smittestoffer ved klauvsjukdommer hos storfe og sau
Det er tre ulike bakterier som har særlig stor betydning for infeksjoner i klauvene hos sau og storfe. Ved mange av disse smittsomme klauvsjukdommene opptrer flere av bakteriene samtidig og de er tildels avhengige av hverandre for å gi sjukdom.
Fusobacterium necrophorum
Denne bakterien finnes over alt der det er husdyr, og overlever godt i miljøet. Den kan gi betennelser i klauvspalten hos småfe, og er nødvendig for at fotråte-bakterien Dichelobacter nodosus skal etablere seg i klauvene.
Hos storfe er F. necrophorum en viktig årsak til klauvspalteflegmone som gir hevelse og smerte i bløtvevet i klauvene med halthet og feber samt nedsatt matlyst og melkeproduksjon
Dichelobacter nodosus
Bakterien finnes bare hos infiserte dyr og overlever kun kort tid i miljøet.
Dette er ”fotråte-bakterien” hos småfe. Bakterien finnes i mange varianter med ulik virulens (evne til å fremkalle sjukdom). De mest virulente variantene gir alvorlig fotråte, mens mindre virulente varianter gir mildere sjukdomstilfeller.
Hos storfe forårsaker denne bakterien interdigital dermatitt, en vanligvis mild betennelse i huden mellom klauvene, men som disponerer for hornforråtnelse som er et alvorlig problem i mange norske besetninger. Man mener at det kun er variantene som er relativt lite virulente som etablerer seg i storfeklauvene, og storfe får heller ikke fotråte på samme måte som sau. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til i hvor stor grad, og hvor lenge, storfe kan fungere som smittereservoar også for varianter som gir alvorlig sjukdom hos småfe.
Treponema spp.
Det finnes mange varianter innen denne gruppen av bakterier, og det er fortsatt usikkert hvilke varianter som har størst betydning for klauvsjukdom.
Bakteriegruppen er satt i sammenheng med CODD (smittsom digital dermatitt) hos sau. Denne smittsomme hudbetennelse i klauvene hos sau ble først oppdaget i Storbritannia på 90-tallet. Den kan bli svært alvorlig og er vanskelig å behandle. CODD er aldri påvist i Norge.
Hos storfe forårsaker bakterier i denne gruppen digital dermatitt som forårsaker halthet og er et stort problem i mange europeiske land, blant annet i dansk melkeproduksjon. Man har tidligere sett lite til denne sjukdommen hos norske kyr, men med løsdrift, store samdriftbesetninger og økt melkeproduksjon er problemet økende også i Norge.
|