Ingen funn av Q-feber i Norge

Q-feber

Q-feber er en zoonose som skyldes infeksjon med bakterien Coxiella burnetii. De fleste dyr er mottagelige for C. burnetii. Drøvtyggere er regnet som hovedreservoar både med tanke på smitte til mennesker og smitte mellom drøvtyggere Dyrene er hovedsakelig friske smittebærere, men kan skille ut bakterien i store mengder ved fødsel, og periodisk i melk, urin og avføring.

Halvparten av smitta folk blir sjuke

Smitte, både mellom dyr og til menneske, skjer som regel ved inhalasjon av materiale forurenset med bakterien. Rundt halvparten av folk som smittes utvikler sjukdom. De fleste tilfellene viser seg som en mild, forkjølelsesliknende sjukdom. Gravide som smittes har økt risiko for abort, små foster og for tidlig fødsel. Et fåtall av tilfellene med Q-feber hos folk går over i kronisk form, som blant annet kan manifestere seg med betennelse i hjerteklaffene.

2000 tilfeller i Nederland

Danmark fikk for alvor fokus på sjukdommen for et par år siden blant annet etter at Q-feber ble utpekt som årsak til at en ung storfebonde fikk kronisk hjertesekkbetennelse. Undersøkelser har vist at smitten finnes i over 50 % av danske melkekubesetninger. I Nederland har det siden 2007 blitt registrert et økende antall tilfeller av Q-feber blant folk. I 2008 ble det påvist 1000 tilfeller, mens det ved utgangen av september 2009 var registrert over 2000 nye tilfeller. Selv om Q-feber i de fleste tilfellene er en mild forbigående sjukdom hos folk, har klinisk oppfølging av de nederlandske kasus vist flere tilfeller med kronisk utmattelse flere måneder etter smitten.

Geitebesetninger

Det store antall tilfeller blant folk i Nederland tilskrives spredning av smitten fra geitebesetninger. Det har vært registrert et økende antall aborter i melkegeitbesetninger i Nederland de senere årene. Q-feberbakterier har blitt spredd med vind når husdyrrom har blitt tømt for gjødsel og talle.  

Over 30 000 geiter avlives

Vaksinering mot Q-feber i småfebesetninger, regulering av gjødsel- og tallehåndtering, fokus på hygiene og meldeplikt ved aborter har vært noen av tiltakene som har vært iverksatt for å få kontroll med smittesituasjonen. Situasjonen er imidlertid blitt så alvorlig at nederlandske myndigheter i desember 2009 besluttet å avlive alle drektige geiter i Q-feber-positive besetninger. Dette for å redusere risikoen for smitte til folk. Over 30 000 geiter skal avlives.

Norsk undersøkelse

I 2008 ble tankmelk fra 460 melkekubesetninger fra Østfold, Hedmark, Oppland, Rogaland, Nord- og Sør-Trøndelag undersøkt for Q-feber. Smitten ble ikke påvist i noen av prøvene. Det ble også undersøkt 550 blodprøver fra kjøttfebesetninger i de samme fylkene. Også disse prøvene var negative for Q-feber. I 2009 ble tankmelk fra 384 melkegeitbesetninger og 590 blodprøver fra sauebesetninger fra hele landet undersøkt. Også disse undersøkelsene var negative for Q-feber. Resultatene fra undersøkelsene tyder på at dersom Q-feber forekommer blant norske storfe og småfe, så er dette i lavt omfang.

Viktig å bevare

Mattilsynet arbeider med å endre regelverket slik at Q-feber blir inkludert på listen over rapporteringspliktige sjukdommer. Resultatene i den norske undersøkelsen indikerer at norsk husdyrhold har et svært godt utgangspunkt å ivareta. For personer som har tett kontakt med drøvtyggere innebærer den gunstige smittesituasjonen i Norge redusert risiko for eksponering for smitten. Dette er en posisjon som er viktig å bevare. Fortsatt årvåkenhet omkring Q-feber og fokus på tiltak som vil redusere risikoen for at smitten kommer til landet vil være sentralt fremover.

Fakta Q-feber

• Q-feber skyldes infeksjon med bakterien Coxiella burnetii.
• Q-feber kan smitte mellom dyr og folk (zoonose).
• Smitte (både til dyr og mennesker) skjer som oftest ved at man puster inn små dråper av materiale forurensa med bakteriene.
• Som oftest foreløper infeksjonen symptomløst hos både folk og dyr.
• Når man ser symptomer er det gjerne reproduksjonsforstyrrelser og aborter hos drøvtyggere. Hos folk er det influensaliknende symptomer som dominerer, i svært sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlige betennelser i hjerte og lever.
• Infeksjon hos dyrene kan persistere i mange år, sannsynligvis som livslang infeksjon.
• Det er særlig yrkesgrupper som har tett kontakt med dyr som er utsatt for smitte. Fravær av Q-feber betyr mindre risiko for sjukdom hos både folk og dyr 

Les mer på Veterinærinstituttets sider om Q-feber.

Les mer på Mattilsynets sider om Q-feber.