Ingen økning i kjøttprosenten

Bildet viser et tverrsnitt av slaktet i et av målepunktene.

Klassifisering

På norske slakt bestemmes slaktenes kjøttprosent gjennom to sondeinnstikk  i to bestemte punkter på slaktet.

I Norge har vi brukt sondeinstrumentet HGP siden 1989. De fleste slakteriene skiftet fra et HGP2 til et HGP7 instrument i 2007. Måleprinsippet er det samme med begge instrumentene. Forskjellen er i all hovedsak at HGP7 inneholder moderne elektroniske komponenter.

Kjøttprosenten fastsettes indirekte ut fra fra 4 måleresultater i disse målepunktene. I tillegg inngår slaktets vekt i beregningen.

Resultater fra 2010

Middel kjøttprosent har i de 6 første månedene i 2010 vært på høyde med middelnivået i de 6 siste månedene i 2009.

Middel kjøttprosent i ulike utvalgte år

Middel kjøttprosent hittil i 2010 er 60,92%. Per samme uke i fjor var middeltallet 58,08%. Det lave tallet  skyldes at den gamle likningen for kjøttprosent gir et mye lavere resultat. Hittil i juli er middel kjøttprosent 60,85%. Samme tall i 2009 var 60,89%.

Middel slaktevekt har gått opp med 0,9kg til 80,16kg hittil i 2010 sammenliknet med samme periode i 2009. Høyere slaktevekt gir lavere kjøttprosent. Nedgangen er på ca. 0,15 %enheter per kg økning i slaktevekt.

I øyeblikket er det Midt-Norge som har høyest kjøttprosent i Norge med 61,15% i snitt. Nord Norge har også over 61% i middel kjøttprosent. Kjøttprosenten er lavest på Østlandet med 60,84% og på Vestlandet med 60,88%.  Vestlandet har relativt sett størst økning i sin slaktegris produksjon (+0,96 %enheter).

Litt over 59% av slaktegrisen i Norge er Noroc. Dette tallet har gått ned fra 60% de to foregående årene. Noroc har i gjennomsnitt 0,26% lavere kjøttprosent enn rasekombinasjonen LYLL.

Les mer:

Excelfile nr 1_ Norge, uke, måned, region, org, slakteri

Excelfile nr 2_ per klasse kjøttprosent rase fylke kommune