Halvparten av alle lam i årets sesong er slaktet. Slaktinga har vært stor. Vi må tilbake til 2005 for å finne et år med større slakting. Kvaliteten på slaktene er høy, men er for nedadgående den siste uken.
 |
| Klasse E ? |
Slakting
Det er slaktet over 478 tusen lam per 1. oktober. Det er 100 tusen flere lam enn per samme uke i fjor (uke 39). Vi må tilbake til 2005 for å finne et år med større slakting. Da hadde vi passert 518 tusen.
Normalt er ukene 39, 40 og 41de største slakteukene. Hittil i år er uke 38 den største slakteuken med 98 tusen slakt.
I år er uke 37 en stor slakteuke. Det har den normalt ikke vært. Kun i 2005 og i år ble det slaktet over 90 tusen lam i denne uken.
48% av alle lam er slaktet på Vestlandet. 27% har sin bakgrunn fra Østlandet.
Slaktevekter
Middel slaktevekt er 19.23 kg hittil i år. Det er det 7ende året på rad med over 19 kg i middelvekt. Det er regionale forskjeller i utviklingen for middel slaktevekt. Alle regionene har tilbakegang sammenliknet med 2009. Nedgangen er klart størst i Midt-Norge med 0,86kg. Gjennomsnittlig nedgang for Nord Norge er 0,48kg.
Vektmessig ligger vi etter både 2008 og 2009. Da hadde vi noe høyere vekter, men vi hadde slaktet langt færre dyr. Sånn sett ligger vi rimelig godt an. Et annet aspekt er at vektnivået er dårligere langs hele kysten, fra Vest Agder og helt opp til og med Troms. Finnmark har vektmessig fremgang. Av fylkene på østsiden av langfjella noterer vi økt vektnivå i Aust Agder, Telemark og Buskerud.
Det er minst to årsaker til denne nedgangen for de fleste fylkene, større slakting (1) og at lammene ikke er så bra (2). Det er vanskelig å skille disse effektene. Det er derfor litt tidlig å konkludere hva som blir sluttresultatet.
Klasse
Middel klasse er 7.80. Dette er 0,02 klasser lavere enn i fjor. Det er første gang siden vi gikk over til EUROP i 1996 at middel klasse er lavere enn i det foregående året.
Det er regionale forskjeller i utvikling for middel klasse. Det er fremgang på Vestlandet og i Nord Norge. Nord Norge har en fremgang på 0.23 klasser. Midt-Norge har en nedgang på 1/3 klasse.
Det er vanskelig å forklare hvorfor dette skjer. Vi har ingen indikatorer på at klassifiseringa er strengere enn tidligere år. Vi har ingen regelendringer. Vi har hittil i år en vektmessig nedgang. Den vil påvirke klasseresultatet. Vi registrerer noen paradokser, f.eks at Nord Norge har hatt relativt stor fremgang i middel klasse til tross for vektnedgangen. Dette er i seg sjøl ingen umulighet siden vi har avlsmessig fremgang.
Klasse R er fortsatt klart den største klassen, foran R+. Relativt sett har R+ størst fremgang. Et paradoks er det her at P- også har en relativ fremgang.
Fettgruppe
Middel fettgruppe er på nivå med fjoråret, 5.52 i snitt. Andelen av overfete slakt er svakt avtagende, 10.35%, den laveste andelen siden vi innførte EUROP systemet i 1996. Sammenliknet med 2009 har Vestlandet og Nord Norge en svak økning. De regionale endringene er små.
Fettgruppe 2 er den største fettgruppen med 24.6%. Det er fettgruppe 2+ som har økt sin andelsprosent mest, med 2,1% til 22.9%. Det er bare fettgruppe 2+, 3- og 3 som har økte markedsandeler.
Les mer om klassifisering av lam:
Lam_1 hovedtall
Lam_2 fettgrupper, vektgrupper, fylker, kommuner