95 % av alle lam i årets sesong er slaktet. Slaktinga er klart på hell, men 30 tusen ble allikevel slaktet i uke 45 (8 - 12. november). Kvaliteten har vært god, men vi ligger klart etter vektrekorden fra 2008. Klassemessig har vi også en liten tilbakegang, sammenliknet med 2009.
 |
| Klasse E ? |
Slakting
Det er slaktet over 947 tusen lam per 12. november. Det er 42 tusen flere lam enn per samme uke i fjor (uke 45). Vi må tilbake til 2006 for å finne et år med større slakting, 949 tusen.
I oktober er det slaktet over 396 tusen lam, mens det i september ble slaktet 368 tusen. Vi registrerer en klar forskyvning mot september. Hittil i november er det slaktet 77 tusen.
Største slakteuke i 2010 ble uke 39 (27 sept til 1 oktober) med 102 tusen lammeslakt. I ukene 38 og 40 ble det slaktet over 100 tusen.
Største slaktedag i 2010 ble 5. oktober med 23 619 lammeslakt.
Det ble slaktet 30 tusen lam i inneværende uke, uke 45. Det finnes fortsatt noen lam der ute.
42% av alle lam er slaktet på Vestlandet. 28% har sin bakgrunn fra Østlandet.
4,4 % av alle lam er nå Villsau. Det er en økning med 0,6 %enheter sammenliknet med 2009. Andelen av økologiske slakt har økt med 0,1 %enheter til 2,5 %.
Slaktevekter
Middel slaktevekt er 18.46 kg hittil i år. Dette er 0.3kg lavere enn i fjor og 0,6kg lavere enn i rekordåret 2008. Vektmessig har vi ligget litt under i hele sesongen.
De 39 tusen slaktene fra august hadde samme slaktevekt som august lammene i 2009. Forøvrig er månedmiddeltallene lavere i alle månedene.
Vektkurven fulgte de foregående årene frem til uke 37, deretter har årets vektkurve et klart større fall. I uke 45 hadde vi 16,5kg i middelvekt. Vi må tilbake til 1999 for å finne samme uke med et lavere tall. Kvaliteten på de siste lammene i årets sesong er klart svakere enn på mange år.
Vi konstaterer en vektnedgang i hele landet sammenliknet med 2009. Vektnedgangen er spesielt stor i Midt-Norge (-0,88kg) og i Nord Norge (-0,60kg).
Telemark og Aust Agder er de eneste fylkene med vektoppgang. Sogn og Fjordane har samme vektnivå som i fjor. Buskerud, Vest Agder og Rogaland har kun en liten nedgang. Fra Sør Trøndelag og nordover er vektnedgangen over 0,7kg for alle fylkene med unntak av Finnmark.
Høyest slaktevekter i år har Buskerud med 19,67kg. Troms kommer på andreplass med 19,21kg, mens Finnmark får bronse med 19,18kg. Østfold har de dårligste slaktevektene med 17,04kg, mens Møre og Romsdal er nest dårligst med 17,06kg. Tallene er inklusive villsau, som det begynner å bli betydelige mengder av. Det er med andre ord store forskjeller i slaktevekter rundt om i kongeriket!
Klasse
Middel klasse er 7.60. Dette er 0,06 klasser lavere enn i fjor. Det er første gang siden vi gikk over til EUROP i 1996 at middel klasse ikke er høyere enn i det foregående året.
Fram til og med august har vi hatt høyere middel klasse sammenliknet med fjoråret. Deretter har vi ligget under. Gapet har blitt større og større.
Ser vi middel klasse per uke, så falt vi under tallene fra 2009 i uke 37, dvs samme uke som slaktevektene falt. Forskjellen mellom 2009 og 2010 har blitt klart større utover i sesongen.
Det er regionale forskjeller i utvikling for middel klasse. Vi registrerer en svak fremgang på Vestlandet (+0,06) og i Nord Norge (+0,03). Midt-Norge har en nedgang på 0,31 klasser. Ser en på forholdstallet mellom slaktevekt og klasse, så har alle regionene en nedgang - og det er jo en positiv nedgang. Det betyr at slaktene er mindre vektavhengig for å oppnå en god klasse.
Av fylkene er utviklingen mest positiv i Telemark (+0,26) og i Finnmark (+0,17). Aust Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har en positiv utvikling. Øst- og Vestfold har den mest negative utviklingen (-0,50 og -0,57).
Best middel klasse oppnås i Troms med 8,34 (over R). Buskerud har også over 8. Lavest ligger Østfold med 6,46 (litt bedre enn O+). Møre og Romsdal har 6,78 .
Klasse R er fortsatt klart den største klassen. 25,8% av alle slakt oppnår denne klassen. Avstanden til den nest største klassen, R+, er omtrent som i fjor. R+ har en andelsprosent på 21,5%.
6 klasser har økt sin markedsandel siden i fjor. Størst fremgang hadde R+ med 0,54 %enheter. Forøvrig har klassene R, R-, O+; O og P- fremgang. Størst relativ fremgang hadde klasse O.
Fettgruppe
Middel fettgruppe hittil i år er 5.51., litt høyere enn i fjor, 5.45. Tallet i seg sjøl er relativt lavt. Vi noterer en svak økning til tross for synkende vektnivå. Middel fettgruppe har vært høyere enn 2009 i alle månedene fra og med august.
Regionalt er det små endringer og variasjoner. Vestlandet har en økning i middel fettgruppe med 0,19 fettgrupper. De har også de "feteste" lammenen med 5,60 i middel fettgruppe. Lavest ligger Midt-Norge med 5,31.
Fettgruppe 2 er den største fettgruppen med 24.3%. Fettgruppe 2+ er nest størst med 22,9%. Det er fettgruppe 2+ som har økt mest i 2010, med 1,7%enheter. Det er bare fettgruppe 2+, 3- og 3 som har økte markedsandeler. 2+ har relativt sett den største økningen, med 7,3%. Fettgruppe 3 har også en relativ økning på 6% i 2010.
Overfete
Andelen av overfete slakt er 10,39% i 2010, dvs. en økning på 0,33 %enheter sammenliknet med 2009. Andelen overfete lam må karakteriseres som lav sett i et 15 års perspektiv.
Andelen overfete lam er høyest i august med 15,2%. Allerede i september var vi nede på 9,7%. I oktober steg den til 10,5%, for så å synke igjen i november til 9,3%.
Regionalt har Nord Norge flest overfete lam med 11,6%. Lavest andel har Midt Norge med 9,4%.
Av fylkene ligger Nordland høyest med 14,2%. Rogaland har 13,7%, mens Telemark har 13,5%. Lavest ligger Sogn og Fjordane med 5.1%.
Les mer om klassifisering av lam per uke 45:
Lam_1 hovedtall
Lam_2 fettgrupper, vektgrupper, fylker, kommuner