Sauen ut i kulda?

Sauer tåler godt å være ute i snø og kulde, men skal ha tilgang til en tørr og trekkfri liggeplass og god tilgang på fôr og drikkevann.

Det er mange fordeler med utegange for sauen også om vinteren. Dyra får mosjon, bedre plass og bedre muligheter for naturlig atferd. At det er kaldt og tørt, er også på mange måter bedre enn at det er slaps og regn med sølete og vått underlag. Skal sauen være ute i kulda krever det imidlertid at man sikrer tilstrekkelig tilgang på fôr og drikkevann, og at dyra har tilgang til ly og en tørr og mest mulig trekkfri liggeplass.

Krav om husdyrrom

Alle dyr skal ha tilgang til husdyrrom. Dette er et forskriftskrav. For sau som går ute kan dette selvfølgelig i mange tilfeller være det vanlige fjøset. Har man et driftsopplegg der fôrings- og aktivitetsareal er ute, men dyra har tilgang til et enklere dyrerom, er minimumskravene at dyra skal ha tilgang til et liggeområde med minst tre tette vegger og tak. Der skal det være liggeunderlag av et materiale som er varmeisolerende, altså ikke metall eller betong uten strø. Sauer er flokkdyr, og arealet på liggeområdet skal være stort nok til at alle dyra kan ligge samtidig. Det skal også være mulighet for å ta dyr som trenger særskilt tilsyn inn i et rom med varme og lys.

Helårs utedrift uten dyrerom (utegangersau) krever spesiell tillatelse. Disse sauene skal i utgangspunktet ha tilgang til ly i terrenget, men man skal ha et opplegg for å tilleggsfôre og eventuelt kunne samle dem. Ekstra tilsyn er viktig i perioder med tøffe værforhold for å forsikre seg om at dyra klarer seg bra.

Temperatur

En sau tåler i utgangspunktet godt å være ute i snø og kulde, men blir det for kaldt eller mye vind og nedbør, må dyra øke forbrenningen for å holde kroppstemperaturen oppe. Grensen for når det er så kaldt at forbrenningen må økes påvirkes blant annet av ullmengde, fôrstyrke, nedbør og vind (se tabell). I praksis betyr dette at når det er spesielt kaldt eller dårlig vær, må fôrinntaket øke for at det ikke skal gå utover produksjonen og dyras velferd.

Temperaturgrenser:

Når det er kaldere enn det som er angitt  i tabellen ovenfor, må dyra bruke ekstra energi på å opprettholde kroppstemperaturen. Ullmengde, fôring, hold og værforhold vil påvirke temperaturgrensene. Når det er vind og nedbør taper dyra ekstra mye varme og grensene vil ligge høyere (varmere).

Fôr

Fôrbehovet øker altså i kulda, samtidig som tilgjengeligheten på frossent fôr ofte blir dårligere. Fôres dyra med surfôr med høyt vanninnhold, vil fôropptaket ofte reduseres. I tillegg må kroppen bruke energi på å varme opp det frosne fôret til kroppstemperatur. Noen velger derfor å gi dyra mere høy/ tørrere fôr hvis det fôres ute i kuldeperioder. Da må man samtidig huske på at da øker også behovet for drikkevann, noe som også kan være en utfordring i kulda.

Snø som drikkevannskilde?

Behovet for drikkevann avhenger av vanninnholdet i fôret. Om vinteren, når søya ikke produserer melk, er behovet for drikkevann ca 3,5 liter per døgn når søya får tørt fôr /høy. Hvis dyra får surfôr er behovet ca 1,5 liter per døgn, noe avhengig av vanninnholdet i surfôret.

Hvis behovet for drikkevann skal dekkes bare gjennom at dyra spiser snø, er det beregnet at når det er snakk om lett, tørr snø, så tilsvarer 3,5 liter vann 70 liter snø. 1,5 liter vann tilsvarer 30 liter snø. Det er MYE, og det er riskiko for at dyra kan komme i underskudd. Dyra bør derfor ha tilgang på drikkevann hele tiden, selv om det kan innebære ekstraarbeid når det er kaldt ute.

Klipping i kuldeperioder bør unngås

Nye kuldeperioder kan komme også når det nærmer seg tid for klipping og lamming. Som man ser av tabellen er det stor forskjell på hvordan temperaturen påvirker dyr med og uten ull. Sauer som fryser vil klumpe seg sammen, skjelve og stå mer oppreist enn vanlig. Forsøk har vist at nyklipte søyer (også om høsten, når det ikke er på det kaldeste) foretrekker å ligge på halm og tregolv framfor strekkmetall. Tilgang til halm / strø gjorde også at dyra skalv mindre og raskere gjenopptok normal atferd. Man skal også være klar over at både kulde og klipping innebærer stress for dyra, og at det øker risikoen for å utløse sjukdom som melkefeber før lamming.

Man bør derfor unngå å klippe dyr i kuldeperioder, uansett om de holdes inne eller ute. Nyklippede dyr bør tilbys tett liggeunderlag, for eksempel ekstra halm, og ha fri tilgang på grovfôr.