Artikkelen handler om Mattrygghet og Slakt, kjøtt- og eggkvalitet
Prøvetaking: Varme eller kalde slakt?
Bakteriologisk undersøkelse av slakt har vært et omdiskutert tema i mange år. I 2004 ble dagens slakteriforskrift endret på dette punktet og de samme prinsippene vil nå bli videreført i Hygienepakka.
Destruktiv metode
Som hovedregel skal det brukes en destruktiv metode, det vil si det skal skjæres ut biter av slakteoverflaten. Ukentlig skal det tas prøver av 5 til 10 slakt før nedkjøling, og av hvert slakt skal det tas 4 prøver av 20 cm2 på angitte steder. Det skal så lages en samleprøve fra hvertslakt. Videre skal prøvene undersøkes for innhold av aerobt kimtall og Enterobacteriaceae.
Det legges også opp til at prøvefrekvensen kan reduseres hvis resultatene holder seg gode over tid. Dersom en mener at lokale forhold gjør at andre områder på slakteoverflaten er mer forurenset enn de stedene som er angitt som standard prøvetakingssteder, skal prøvene tas der i stedet.
LES MER
Les mer om prøvemetoder og last ned hele artikkelen her: Varme eller kalde slakt - når skal vi ta prøver?
Artikkelen er skrevet av Ole-Johan Røtterud, som er utdannet bioingeniør og har ni års fartstid på mikrobiologisk laboratorium. Han har arbeidet i over 20 år med hygiene og mattrygghet både innen slakting, skjæring, foredling og pakking.
Go`mørning
"Varme eller kalde slakt - når skal vi ta prøver?" er hentet fra Go`mørning nr 1 - 2010.
Ønsker du Go`mørning fritt tilsendt sender du en epost med navn og adresse til: rita.s.nielsen@animalia.no