Sammenliknet med de foregående årene er årets lammesesong forsinket. Slaktevektene er også lavere enn i de foregående årene. Middel klasse er relativ høy og slaktene har lite fett.
 |
| Klasse E ? |
Antall slakt
Per uke 38, 23. september 2011, var det innrapportert slaktedata om 340 635 slakt. Dette er over 47 tusen færre slakt enn på samme tid i fjor. Alle fylkene har lavere tilførselstall til slakteriene enn året før.
Det er spesielt i Sør Norge at forsinkelsen er stor. Både Øst- og Vestlandet er berørt. På Vestlandet kan det tyde på at Hordaland og Sogn og Fjordane har størst forsinkelse, mens det på Østlandet er det de store sauefylkene Hedmark, Oppland og Buskerud.
Vi registrerer også forsinkelse i slaktingen i midtre og nordre deler av landet. Nordland lå ca. 4 tusen slakt etter skjemaet per 23. september.
Det er rimelig å anta at vi vil få stor slakting av lam i oktober og november. Det er ikke forventa mindre lammeslakting i 2011.
Slaktevekter
Middel slaktevekt per uke 38 var 18,89kg. Dette er 0,41kg lavere enn per samme uke i 2010. Vi ligger over 0,7kg etter rekordåret 2008. Vi må tilbake til 2003 for å finne et år med tilsvarende vektnivå. Vi vil med stor sannsynlighet få en klar nedgang i vektnivået i 2011.
Vi registrerer vektnedgang i alle landsdeler. Nord-Norge lå kun 0,04kg under fjorårets vektnivå. Midt-Norge har også en mindre nedgang enn de sørlige deler av Norge. Østlandet har størst nedgang, med over 0,6kg.
Tre fylker har vektoppgang, Vestfold, Troms og Finnmark. Troms og Finnmark har begge en oppgang i middelvekta med 0,18kg. Begge fylkene har over 20kg i middel slaktevekt.
Vektnedgangen er størst for Oppland, Buskerud og Telemark, alle med over 0,7kg lavere middelvekter. Sogn og Fjordane har også en nedgang på over 0,6kg. De store “sauefylkene” Rogaland og Hordaland har også en nedgang på over 0,4kg.
Klasse
Middel klasse er per uke 38 7,73. Gjennomsnittslammet befinner seg mellom klassene R- (7) og R (8). Middeltallet ligger 0,08 klasser under fjorårets resultat. Årets resultat er det tredje beste i historien.
Alle landsdeler med unntak av Midt-Norge har en mindre nedgang i middel klasse. Østlandet har størst nedgang, med 0,14 klasser.
6 fylker har oppgang i middel klasse. Vestfold har størst oppgang med 0,68 klasser. Av de store sauefylkene er det Troms som skiller seg ut, både med størst økning, 0,31 klasser, og med klart høyest middel klasse, 8,56, dvs midt i mellom R og R+. Rogaland og Buskerud er de to andre fylkene med over 8 i middel klasse. Begge har nedgang i sitt gjennomsnittsnivå. Nordland og Buskerud er de to fylkene med størst nedgang i middel klasse, med nær 0,3 klasser.
Klasser
Det er markedsandelen for de laveste klassene som øker. Dette gjelder alle klasser fra P- og opp til R-. Dert er O klassene som øker mest. Størst relativ vekst har klasse O-, 13 % større enn i fjor.
Av de gode klassene er det klasse R+ som går mest tilbake, 0,69 % enheter mindre enn på samme tid i fjor. Størst relativ nedgang har klasse E-, med over 32 %.
Klassen med høyest markedsandel er klasse R, over 26 % oppnår denne klassen. Nest største klasse er R+ med over 22 %.
Fettgruppe
Middel fettgruppe er 5,37 per uke 38. Nivåmessig befinner vi oss mellom fettgruppe 2 (5) og 2+ (6). Vi må tilbake til 1996 for å finne et lavere middeltall på samme tid i sesongen. Den gang var lammene 1,5kg mindre i vekt.
Andelen av overfete slakt, fettgruppe 3 eller høyere, er rekordlav, 9,3 %. Her er det fjorårets middeltall som ligger nærmest.
Vi registrerer nedgang i middel fettgruppe i alle landsdeler. Nedgangen er størst i Midt-Norge med 0,3 fettgrupper.
Alle fylker, med unntak av Vestfold og Finnmark har en nedgang. Nedgangen er størst i Agder fylkene og i Sør Trøndelag, med over 0,4 fettgrupper. Vestfold og Finnmark har en svak oppgang.
6 fylker har en liten økning i andelen av overfete slakt. Det er 5 fylker på Østlandet og Finnmark hvor dette er tilfelle. Finnmark har størst økning med 1,7 % enheter. Sør Trøndelag har størst nedgang med over 4,7 % enheter. Aust Agder har kun 5 % overfete slakt, mens i Finnmark er det tilsvarende tallet over 13 %.
Fettgrupper
Største fettgruppe er som i fjor, fettgruppe 2 med over 23 % av slaktene. Nest største fettgruppe er 2+ med over 21 %. Det er kun de laveste fettgruppene som har økning i sine markedsandeler, dvs. fettgruppe 1- opp til 2-. 2- har størst relativ vekst, 10 % større enn på samme tid i fjor.
Størst nedgang har fettgruppene 2+ og 3-, med over 1,3 % enheter. Størst relativ nedgang har fettgruppene 3 og 3+ med over 13 %.
Produsenter
Hittil i år har 10 646 produsenter levert lam til slakting. Det er ca. 500 færre enn på samme tid i fjor. Gjennomsnittlig leveranse per produsent har også gått ned, fra 34,7 lam til 32 lam. Dette tallet vil naturligvis stige utover i sesongen.
Konklusjon
Det er nærliggende å peke på været når en skal forklare disse utslagene i kvaliteten på lammeslaktene. Lavere tilførsler, lavere vekter og mindre fett er klare indikatorer i så måte.
Hvis en dividerer slaktevekten med klassen, så viser dette forholdstallet en videre nedgang sammenliknet med tidligere år. Nedgangen er på 0,03 klasser hittil i år. Dette er en lavere nedgang enn i de foregående årene. Allikevel kan en slå fast at lammene oppnår gradvis høyere klasse, år for år, ved samme vektnivå. Dette er en klar indikator på en avlsmessig fremgang.
Mange detaljer finner du i den vedlagte excel filen:
Lam per uke 38
Mer statistikk om lam finner du på web siden:
http://www.animalia.no/Tjenester/Klassifisering/Statistikk-nokkeltall-for-slakt/LAM/