Artikkelen handler om Dyrehelse
Munn og klauvsjuke i Sør-Korea
Myndighetene i Sør-Korea har satt i verk flere tiltak for å stoppe utbruddet. De første tilfellene ble rapportert i slutten av november, og sykdommen har nå spredd seg over et stort område. For å bekjempe smitten er Sør-Korea i gang med å avlive så mange som 660.000 dyr.
I starten av januar er det 74 bekreftede tilfeller av Munn og klauvsjuke i Sør-Korea. Sykdommen har rammet både svin og storfe. I besetningene der sykdommen er påvist, er alle dyrene avlivet og destruert. Det er innført strenge begrensninger på flytting av dyr, men utbruddet ser foreløpig ikke ut til å være under kontroll. Sør-Korea har også startet vaksinering av storfe i enkelte deler av landet, for å stoppe videre spredning av munn og klauvsjuke.
Samtidig opplever Sør-Korea utbrudd av fugleinfluensa, noe landet har vært fritt for siden april 2008.
Svært smittsomt
Munn og klauvsjuke skyldes et virus som spres lett mellom klauvdyr. Sykdommen er dermed svært smittsom, og har store konsekvenser for landbruket i land som rammes. Smittespredningen og de omfattende produksjonstapene som følger med, gjør at det er internasjonal enighet om å bekjempe sykdommen der den bryter ut. Munn og klauvsjuke forårsaker smertefulle blemmer i munnslimhinnen, på jur og spener og i huden over klauvene hos angrepne dyr. Blemmene utvikler seg til dype sår, som hindrer dyrene i å spise og bevege seg normalt.
Sjelden i Europa
Siste gang munn og klauvsjuke ble påvist i Norge var i 1952. Storbritannia opplevde et stort utbrudd i 2001. Munn og klauvsjuke smitter ikke til mennesker. Mennesker kan allikevel spre sykdommen mellom drøvtyggere, ved at virus kan overleve i neseslimhinnen en viss tid etter at man har vært i nærheten av syke dyr.