Artikkelen handler om FoU og Mattrygghet

Resistens mot antimikrobielle midler

I EU i 2009 ble det observert resistens mot antimikrobielle midler i zoonotiske bakterier som Salmonella og Campylobacter. Disse bakteriene kan forårsake smittsomme sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker og kan finnes i matvarer.

Rapporten er utarbeidet av EFSA (den Europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet) og ECDC (Europeisk senter for forebygging og kontroll av sykdommer), viser at resistens mot antimikrobielle midler ble observert i zoonotiske bakterier som Salmonella og Campylobacter. Rapporten presenterer også funn av antimikrobiell resistens hos indikatorbakterier som E. coli og enterokokker, som vanligvis ikke forårsaker sykdom hos mennesker.

Antimikrobielle midler brukes i human- og veterinærmedisinen til å fjerne mikroorganismer som forårsaker infeksjoner. Hos mat-produserende dyr kan antimikrobielle midler brukes til å behandle smittsomme sykdommer og midlene kan være de samme eller tilsvarende som brukes til mennesker. Resistens mot antimikrobielle midler oppstår når mikroorganismene utvikler mekanismer som reduserer midlenes effektivitet eller gjøre bruken ineffektiv. Resistente bakterier kan spre seg gjennom mange veier. Når antimikrobiell resistens oppstår i zoonotiske bakterier som finnes i dyr og mat, kan det også kompromittere effektiv behandling av smittsomme sykdommer hos mennesker.

Rapporten er basert på 2009-data og viser at en høy andel av Campylobacter hos mennesker er motstandsdyktig mot et viktig antibiotikum for behandling av menneskelige sykdommer som kalles ciprofloxacin og som tilhørerfluoroquinolones gruppen. Hos dyr har en høy eller moderat andel av Salmonella (i kylling),

Campylobacter og ikke-sykdomsfremkallende E. coli også blitt funnet å være resistent mot denne antibiotika-typen. I tillegg er det funnet at en lav andel av Salmonella hos mennesker og hos dyr, og ikke-sykdomsfremkallende E. coli hos dyr, er motstandsdyktige mot tredje generasjon cefalosporiner, en type antibiotika som regnes av Verdens Helseorganisasjon (WHO) for å være kritisk viktig i human medisin.


Viktige funn i rapporten

Hos mennesker:

  • Campylobacter: Hos mennesker var det høye nivåer av resistens registrert mot ciproflaxacin (47%) samt for resistens mot ampicillin (43%) og nalidiksiksyre (40%). Resistens mot et annet viktig antimikrobielt middel, erytromycin, var lav (3,1%).
  • Salmonella: Rapporten viser at resistensen mot felles antimikrobielle midler som ampicillin, tetracyklin og sulfonamid var moderat, med rundt 20% av de testede bakterier som resistente. Resistens mot klinisk viktige antimikrobielle midler - tredje generasjon cefalosporiner og fluorokinoloner - var under 10%.
  • E. coli: Rapporten inkluderte ikke data om resistens mot antimikrobielle midler i E. coli hos mennesker.

Hos dyr:

  • Campylobacter hos dyr viste også høye nivåer av resistens mot ciprofloxacin. Dette var særlig tilfelle hos kyllinger (46% i Campylobacter jejuni og 78% i Campylobacter coli) og hos gris (50% i Campylobacter coli).
  • Salmonella: Det ble funnet høye nivåer av resistens mot ampicillin, tetracyklin og sulfonamid hos griser og i svinekjøtt (47-60%), hos storfe (37-40%) og i kylling kjøtt (27-33%). En moderat grad av resistens mot ciprofloxacin ble påvist hos kyllinger og i kyllingkjøtt (rundt 20%).
  • Ikke-sykdomsfremkallende E. coli viste høye nivåer av resistens mot tetracyklin, ampicillin og sulfonamid hos gris og kylling, og E. coli ble funnet å være resistente mot ciprofloxacin hos kyllinger (47%) og også hos gris (12%). Forekomsten av tredje generasjons cefalosporin-resistens var fortsatt lav.

 

Zoonoser er infeksjoner og sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker, og de mest rapporterte bakteriene som forårsaker sykdommene er Salmonella og Campylobacter. De zoonotiske bakteriene som er resistente mot antimikrobielle midler er av spesiell interesse siden de kan hindre effektiv behandling av infeksjoner hos mennesker og dyr.

LES MER HER 

Sist endret: 08.august 2011

Tilbakemelding til skribent Mohamed Abdella og Sigrun Hauge, Animalia