Skitne slaktedyr - ingen endring

Dette tilsvarer 4,0 % av alle slaktede storfe, og utgjør minimale endringer fra 2009.

Totalt tapte norske bønder 7,3 millioner kroner på å levere for skitne storfe til slakting i 2010. 4 268 (0,4 %) småfe fikk trekk fordi de var for skitne. Dette er en liten oppgang fra 2009, og skyldes mer at slakteriene har blitt flinkere til å bruke ordningen, enn at det reelt er flere skitne slaktedyr. 

Storfe

Det var altså ingen økning i antallet slaktedyr som fikk trekk fordi de var for skitne totalt for året. Mens andelen lå noe lavere enn foregående år vinteren 2010, lå høstsesongen 2010 tilsvarende over. Vi har ingen klare indikasjoner på hvorfor. Trenden ser også ut til å fortsette i 2011 med noe høyere andel skitne slaktedyr enn tidligere.

Nesten ¼ av de som leverte storfe til slakting, fikk trekk, men av de med trekk leverte omtrent halvparten kun ett dyr som fikk trekk. Det vi kan regne som problembesetninger er derfor et relativt begrenset antall. Dersom vi sammenligner besetninger med og uten trekk, ser vi at de som har fått trekk, leverer i gjennomsnitt omtrent dobbelt så mange storfe til slakting pr besetning som de uten trekk.
Som tidligere år, er nesten halvparten av storfe som havner i kategorien for mest skitten (kategori 2) kalver, kviger, kuer og kastrater. Disse er det med enkle midler mulig å klippe, gjerne flere ganger i sesongen. Dette kan spare bonden for trekket på 900 kr i slakteoppgjøret. I tillegg er det viktig at dyra ligger tørt. Rikelig bruk av strø er der en viktig faktor, men også det generelle klimaet i fjøset, fôrsammensetningen og oppstallingsforholdene er viktig. Vi ser en del tilfeller der bonden har begynt å klippe, men ikke fullført. For at dyra skal framstå som reine ved slakting er det viktig at de også er klipt under buken. Dette er det mest kritiske området for slaktehygienen, siden det er her huden sprettes opp.

Småfe

Andelen småfe som får trekk fordi de er for skitne eller ikke lar seg klippe rene, er fortsatt svært lav. Likevel har det vært en dobling siden 2009. Arbeidet med kursing av slaktere som bedømmer slaktene pågår kontinuerlig og ser ut til å bære frukter.
Antall dyr som ikke klippes før slakting har økt med ca 10 % fra 2009. Dette utgjør en slaktehygienisk utfordring for slakteriene. Ulla er alltid litt møkkete og når den blir lang vil den lett kunne komme i kontakt med kjøttet og forurense dette.  

Råvarehåndtering

Storfeslakt i kategori 2 og småfeslakt som er for møkkete og de som slaktes med ulla på blir tatt hånd om i en egen varestrøm, der kjøttet kun blir brukt til produkter som alltid varmebehandles. 

Trekksatsene

Trekksatsen er ikke endret i 2010 og er for storfeslakt i kategori 1, 400 kr og kategori 2, 900 kr. For småfeslakt er trekksatsen 120 kr både for de som er for skitne og de som slaktes med ulla på.

Figur 1. Storfeslakt med hygienetrekk

Figur 2. Småfeslakt med hygienetrekk