
Artikkelen handler om Dyrevelferd og Fjørfe
– Dårlig dyrevelferd er uakseptabelt!
For dårlig dyrevelferd hos noen fjørfeprodusenter er alvorlig for de dyrene det har gått ut over og skader tilliten til hele næringen. Det er uakseptabelt, mener David Koht-Norbye, leder i Norsk Fjørfelag.
 |
|
Bedre dyrevelferd: Fjørfebransjen ønsker seg sterkere sanksjonsmuligheter mot de som ikke har god dyrevelferd. |
Mattilsynet la i dag frem en kritisk rapport etter å ha undersøkt dyrevelferden hos et utvalg fjørfeprodusenter
- Det er positivt at Mattilsynet følger opp en så stor og viktig sektor innen norsk matproduksjon og at de retter søkelyset spesielt mot såkalte risikobesetninger. Vi er ikke fornøyde med at det er funnet så mange regelbrudd, sier Koth-Norbye.
- Myndighetene arbeider nå med nytt regelverk som gir både bransje og myndigheter muligheter til å ta i bruk sterke økonomiske virkemidler mot de produsentene som har dårlig dyrevelferd. Det arbeidet skal vi bidra aktivt i. Vi skal også følge opp resultatene fra tilsynsrapporten og har allerede startet med forbedringer. I Rogaland har vi f.eks klart å redusere antallet tråputeskader betraktelig gjennom målrettet arbeid , sier Koht-Norbye.
I hovedsak har tilsynskampanjen vært rettet mot produsenter som Mattilsynet allerede hadde i søkelyset på grunn av tidligere rapporterte uregelmessigheter knyttet til dyrevelferd. Regelbruddene er svært forskjellige, fra relativt ubetydelige rent tekniske som f.eks. uryddige servicerom til mer alvorlige brudd på dyrevelferdslovgivningen. 5 av 150 undersøkte bønder har fått svært alvorlige pålegg, det er alvorlig.
- Bransjen mener selvfølgelig at alt regelverk skal følges, og i de tilfeller der slaktekyllingen har det vondt, må kyllingbøndene straks rydde opp hvis de skal ha en framtid i bransjen - sier Koht-Norbye.
Fjørfebransjen har de senere årene intensivert arbeidet med kvalitet, etikk og dyrevelferd.
– Vi har satset tungt på opplæring, rådgivning, forskning og utvikling. Mer enn to tredjedeler av produsentene har til nå gjennomgått et eget kurs i produksjon av slaktekylling der dyrevelferd er ett av temaene. Norsk Fjørfelag og fjørfebransjen har dessuten samlet seg om en egen handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd.
Samtidig stiller næringen seg positiv til at det slås hardt ned på produsenter som ikke tar dyrevelferden tilstrekkelig på alvor.
– Vi skal ha respekt for dyrene og vi skal etterstrebe at våre produksjonsdyr skal ha det bra. God dyrevelferd hos egne dyr er alltid bondens eget ansvar, men hele bransjen har et ansvar for å følge opp og for å rapportere når den har mistanke om at dyrevelferden ikke er bra. Norsk kyllingproduksjon ligger på verdenstoppen i mattrygghet og dyrehelse. Skal vi være blant de aller beste på dyrevelferd, må vi forsterke innsatsen på dette området, der er vi og Mattilsynet helt enige, sier Koht-Norbye.
Kontaktperson:
• David Koht-Norbye, leder i Norsk Fjørfelag, telefon 977 29 290
Link til Mattilsynets hjemmeisde
Fjørfebransjens arbeid med dyrevelferd Fjørfebransjen bruker opplæring, rådgivning, forskning og utvikling for å bidra til en positiv utvikling når det gjelder dyrevelferd. Her er noen tiltak som er gjort:
• Rundt 2/3 av kyllingprodusentene har gått på kurs i slaktekyllingproduksjon, der dyrevelferd er ett av temaene. • “Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010-2013”, ble vedtatt i 2010. Den stiller klare mål til forbedring av dyrevelferden. • Nytt forskningsprosjekt som skal finne årsakene til vingebrudd og dødelighet under transport startet i 2011 i regi av Animalia og Veterinærinstituttet. |
|
Norsk fjørfeproduksjon • Det er litt over 600 besetninger med slaktekylling i Norge, og hvert år slaktes rundt 62 millioner norske kyllinger. • All slaktekyllingproduksjon foregår frittgående på gulv med klare regler for dyretetthet.. • Den norske slaktekyllingen er kjennetegnet av god helse, minimalt smittepress og tilsvarende lavt medisinforbruk. |
|
Mattilsynets tilsynsprosjekt • Mattilsynet gjennomførte i 2011 et tilsynsprosjekt rettet mot fjørfebransjen for å kartlegge oppfølgingen av regelverket hjemlet i dyrevernloven. • Tilsynet er risikobasert og er derfor rettet mot produsenter som Mattilsynet allerede har i søkelyset på grunn av funn på slakteri eller på annen måte. |