Kjøttets tilstand 2011

Last ned
hele rapporten i PDF-format

Innledning

Kjøttets tilstand — kjøtt og eggbransjens årlige statusrapport

Her finner du oppdatert statistikk på flere sentrale områder for bransjen: Husdyrproduksjon, Dyrehelse, Mattrygghet, Dyrevelferd, Slakt, kjøtt- og eggkvalitet og Forbruk og forbrukerholdninger.

Kjøttets tilstand skal vise nettopp tilstanden i kjøtt- og eggbransjen: Hvor mye produseres det? Hvordan er dyrehelsen i Norge? Hva vet vi om dyrevelferd? Er mattryggheten i Norge bedre enn i andre land? Hvor mange dyr blir det slaktet? Hva vet vi om det reelle kjøttforbruket? Har forbrukerne tillit til norske kjøtt- og eggbransjen og til våre produkter. Alt dette finner man svar på i statistikken.

I tillegg publiserer vi alltid flere fagartikler som setter søkelyset på viktige utfordringer for vår bransje. Rapporten finnes også i en trykt utgave som kan bestilles gratis fra Animalia på animalia@animalia.no.

God lesing!

Noen tall fra Kjøttets tilstand 2011

1. Husdyrproduksjon

65 368 784
slaktekyllinger ble klekket i 2010

Last ned kapitel

4. Dyrevelferd

0,16%
av slaktekylling dør under transport

Last ned kapitel

1. Husdyrproduksjon

1,2 millioner 
lam ble slaktet i 2010

Last ned kapitel

5. Slakt, kjøtt- og eggkvalitet

9 877 
årsverk i kjøtt- og eggbransjen

Last ned kapitel

Statistikk i Kjøttets tilstand 2011

Statistikken samles inn av Animalia fra ulike kilder i Norge og i resten av verden. Tallene skal være de sist publiserte offisielle tallene fra myndigheter, bransje og andre.

1.Husdyrproduksjon (+)

Last ned kapitel

Norske husdyrbesetninger blir færre og større.Samtidig produserer hvert dyr mer. Mjølkeproduksjonen per ku har aldri vært høyere. Det har heller ikke antall avvendte smågriser per årspurke. Totalproduksjonen av svinekjøtt og lammekjøtt har aldri vært større enn i 2010. Den totale produksjonen av storfekjøtt faller også fra 2009 til 2010.

Antall mjølkekyr går ned, og dermed antall kalver fra den kombinerte mjølk og
kjøttproduksjonen. Økningen i antall ammekyr er på langt nær stor nok til å kompensere nedgangen i antallet mjølkekyr. Det er derfor fortsatt underskudd på norsk storfekjøtt og import av storfekjøtt.

Eggproduksjonen er midt i sin største strukturendring noen gang ved overgangen fra tradisjonelle trehønersbur til løsdrift og ulike typer miljøinnredninger fra 2012. Mange har bygd om og utvidet, mange gjør det nå i 2011, men det er også mange som vil ha sitt siste innsett med verpehøner i 2011. Fra 2012 vil antallet eggprodusenter derfor være vesentlig lavere.

Last ned underkapitel

2.Dyrehelse (+)

Last ned kapitel

Norsk dyrehelse holder et stabilt høyt nivå. Etter en markert nedgang fra begynnelse av 90-tallet for både mastitt og andre sjukdommer hos storfe, har nå sjukdomsforekomsten hos storfe stabilisert seg på et lavt nivå. Den smittsomme hudsjukdommen ringorm hos storfe er i ferd med å bli utryddet.

Forekomsten av produksjonssjukdommer er stadig lav i alle produksjoner, men det er bare innenfor mjølkeproduksjon vi har en tilstrekkelig oversikt til å ha et nøyaktig bilde av situasjonen. Forbruket av antibiotika er generelt på et svært lavt nivå i Norge. Det er likevel ingen grunn til å slå seg til ro med dette. Faren for ytterligere utvikling av resistente bakterier vil kreve at dette antibiotika forbruket fortsatt reduseres.

Last ned underkapitel

3.Mattrygghet (+)

Last ned kapitel

Statistikken for 2010 gir et relativt gunstig bilde av utvikling for zoonoser hvor husdyr og kjøtt er en del av bildet:
• Det ble ikke registrert utbrudd forbundet med inntak av kjøttprodukter
• Yersinoseforekomsten var rekordlav
• Listeriose, Salmonella- og STEC-infeksjoner var «normalisert» etter relativt mange tilfeller i de foregående årene

Last ned underkapitel

4.Dyrevelferd (+)

Last ned kapitel

Myndighetene og kjøtt- og eggbransjen har innført et nytt system for å registrere antall døde dyr under transport og oppstalling. Fra 2010 kan vi nå publisere mer pålitelige tall. Disse vil danne grunnlaget for frem tidens overvåkning over utviklingen, og er viktige tall for bransjens arbeid med dyrevelferd.

Det er kun på fjørfe vi har sammenlignbare tall fra årene før. I 2010 døde 13 245 færre slaktekyllinger under transport enn i 2009. En nedgang på ca. 20 prosent fra 2009.

Last ned underkapitel

5.Slakt, kjøtt- og eggkvalitet (+)

Last ned kapitel

Antall slakterier som deltar aktivt i den norske klassifiseringsordningen, er redusert fra 64 i 1996 til 33 i 2010. Per 31.12.2010 var det 26 linjer for storfe, 25 for småfe og 19 for gris. Årsproduksjonen av slakt i Norge er stigende, både i antall og tonnasje. Antall gris og småfe øker, mens vi har en nedgang i produksjon av storfe.

Antall tonn produsert kjøttvare steg med ca. 5 774 tonn i 2010. Fjørfekjøtt er ikke inkludert i dette tallet. Det har vært en liten økning i tilførsel av økologisk kjøtt, og det er spesielt tilførselen av økologisk svinekjøtt som har økt i 2010.

Last ned underkapitel

6.Forbruk og forbrukerholdninger (+)

Last ned kapitel

Kjøttforbruket øker ikke fra 2009 til 2010. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket viser stabilitet. Beregninger av det reelle kjøttforbruket viser at vi spiser ca. 50 kg kjøtt i året.

Forbruket av storfekjøtt går ned, for de lyse kjøttslagene svin og fjørfe øker det noe. Tilliten til norske kjøtt- og eggprodukter og til kjøtt- og eggbransjen øker.

Last ned underkapitel

Artikler

PRODUKTUTVIKLING

Mer mangfold i kjøttdisken gir økt verdiskapning

av Frøydis Bjerke, Animalia

I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fi leter fra storfe. Biffer og fi leter kommer typisk fra bakparten, og sorteringskjøttet fra forparten. Derfor må vi tenke nytt for å utnytte storfeskrotten bedre i forhold til etterspørselen.

DYREVELFERD

Bur eller ikke bur

av Kristian Hoel, Animalia

For tiden pågår en stor omstilling i norske hønsehus. Fra og med 1. januar 2012 skal alle nakne høne bur skiftes ut med nye driftsformer som skal legge til rette for bedre dyrevelferd. Endringen skjer på bakgrunn av et EU-direktiv og er felles for alle land i EU og EØS.

MATTRYGGHET

Hva skal vi gjøre med salmonella

av Ole Alvseike, Animalia

Norge har en unik salmonellastatus i husdyrmiljøene med lav forekomst av bakterien. Det er dokumentert i europeiske baseline-studier og erfart i praksis ved import av livdyr og slakt. Vi har et godt overvåkningssystem og derfor registreres det en relativt høy forekomst av sykdommen salmonellose hos nordmenn.

KJØTTKVALITET

For smakens skyld

av Kathrine Lunde, Animalia

De fleste land i verden som produserer grisekjøtt kastrerer hanngrisene og har gjort det lenge. Det er en grunn til det – smaken på kjøttet. En viss andel av hanngrisene vil ha utviklet rånesmak og rånelukt ved vanlig slaktealder.

© 2011 Animalia.