Bærekraftig beredskap med kjøtt

Norges befolkning vokser og det er et politisk mål at vi skal produsere mest mulig av den maten vi spiser selv. Samtidig må produksjonen skje innenfor bærekraftige rammer og vi må redusere utslipp av klimagasser. Hvordan får vi til dette?

FNs klimapanel har slått fast at det er nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene. Det er også et politisk mål i Norge å ha størst mulig grad av selvforsyning, og at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten. Basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, innebærer det at vi om 35 år må lage mat til en befolkning som har vokst med nesten 1.5 millioner.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) presenterte i januar 2017 en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning. Rapporten peker på at utgangspunktet for konkurransedyktig produksjon av mat i Norge er vanskeligere enn mange andre steder i verden. Kort vekstsesong og kaldt klima er to forklaringer, samt svært begrensete jordbruksarealer. Jordbruksarealer utgjør tre prosent av Norges samlede arealer. På en oversikt utgitt av Verdensbanken har kun 7 av 209 land lavere andel enn Norge. Også ut fra innbyggertall har vi langt mindre dyrket mark enn verdensgjennomsnittet.

Det betyr at vi må utnytte de tre prosentene med landbruksareal vi har på en best mulig måte. Relativt sett er dette lite landbruksjord som er egnet til å dyrke for eksempel korn og grønnsaker. To tredjedeler av landbruksarealene egner seg best til grasproduksjon, og i tillegg har vi store arealer til utmarksbeite over hele landet. Vi har også rikelig med vann, gode produksjonsmetoder og husdyr med en dyrehelse som er i verdenstoppen. Til sammen gjør dette at husdyrhold og produksjon av melk og kjøtt er en effektiv metode for matproduksjon med høy selvforsyningsgrad i Norge.

Mer mat- mindre utslipp

Samtidig som det er behov for å produsere mer mat til en voksende befolkning, så er det ikke mulig å produsere mat uten at det bidrar til utslipp av klimagasser. Det er heller ikke mulig å erstatte de biologiske prosessene innen matproduksjon på samme måte som for eksempel innen fossilbaserte produksjonssystemer. Derfor er det et premiss at fremstilling av mat alltid ses i sammenheng med hvilken produksjonsform som utnytter ressursene mest mulig effektivt og gir lavest mulig klimaavtrykk.

Klimautslippene fra jordbruksproduksjon i 1990 utgjorde 10, 6 % av de samlede klimagassutslippene mot 14,8 % fra olje og gass. I 2014 kom 8,7 % av utslippene fra jordbruk og 27,5 % fra olje og gass. Det er altså slik at utviklingen går i riktig retning, slik den har gjort gjennom mange år med stadig lavere utslipp fra produksjonen av kjøtt, egg og melk.

Det jobbes med utslippskutt innenfor mange områder av jordbruket. Det forskes på å lage bedre fôr, avle fram dyr som bidrar med mindre klimagasser, samt bedre håndtering av gjødsel. Bedre planlegging og styring av driften på gårdene vil også kunne bidra til lavere klimagassutslipp.

En arbeidsgruppe bestående av miljøorganisasjonen Zero, organisasjoner innen landbruket og fra myndighetene, la i fjor fram en rapport om det norske landbrukets klimautfordringer. De konkluderer med at utslippene kan reduseres med 20 prosent innen 2030, uten at det går utover produksjonen av mat.


Publisert: 06.03.2017