Undertegnede var 10.-12. mars 2002 deltager på en studietur til Tyskland for å se på alternative driftsformer til verpehøns. Vi var 15 personer med på turen, sammensatt av både eggprodusenter, konsulenter og utstyrsleverandører. Hensikten med denne artikkelen er å formidle noen av inntrykkene vi fikk. Burforbud i Tyskland EU-direktivet (1999/74/EF) om hold av verpehøns må innlemmes som minstekrav i alle EU-lands lovgivning. Vår egen Forskrift om hold av høns og kalkun av 12.12.01 bygger også på dette direktivet. De enkelte EU-land har selvfølgelig mulighet til å være strengere i sin lovgivning og det var nettopp det som skjedde i Tyskland i oktober i fjor med ”Forbruker-, ernærings- og landbruksminister” fra De Grønne. Nytt tysk regelverk forbyr hold av verpehøns i bur fra 1.1.2007. Overgangstiden er kortere enn i EU-direktivet (1.1.2012), så det gjenstår å se om man har tatt seg vann over hodet og må gå tilbake på disse ambisiøse kravene, eventuelt forlenge tidsfristene. Forbudet gjelder også innredde bur, og interessen for og utviklingen av alternative systemer har derfor skutt rekordfart i Tyskland den siste tiden.
NaturaNova Big Dutchman var vertskap på turen. Vi besøkte først et hus med 15.500 høns i Big Dutchmans innredningsløsning kalt NaturaNova. Dette er et frittgående system der hønene kan bevege seg i flere etasjer. Slike ”tredimensjonale” systemer kalles ofte aviarier eller volierer. Dette gir et stort tilgjengelig areal, og hele golvflaten kan nyttes som strøareal, der hønene kan hakke, skrape og bade. Dette gir mulighet til å ha så mye som 17 høner pr m2 golvareal, uten å overskride kravet om maksimum 9 høner pr m2 tilgjengelig areal (bruksareal) som stilles i EU-direktivet. Vann, fôr, reder og vagler er plassert rundt i de ulike etasjene, som har gjødselbånd under slik at ikke gjødsla faller ned på etasjen under. Aviarier er en driftsform som på mange måter er godt tilpasset hønenes naturlige behov. Blant annet vil hønene naturlig vagle seg i høyden for beskyttelse etter mørkets frambrudd, noe de får anledning til i disse systemene. Ulike nivåer er gunstig i forhold til hierarki-dannelse, og enkeltdyr kan lettere gjemme seg unna i slike systemer.
Hønene var rundt 30 uker gamle og av hybriden Lohmann Tradition. Brune hybrider er ofte svært rolige og tillitsfulle, noe som selvfølgelig gjør det trivelig å være i huset og gir ett godt inntrykk av systemet. Ulempen med de brune hønene er de kan være ”litt for tøffe”, også med hverandre, noe som under norske forhold (uten nebbtrimming) har gitt problemer med fjørplukking og kannibalisme. Disse hønene var imidlertid svakt nebbtrimmet. De hadde en verpeprosent på 91 %, og så ut til å fungere godt i systemet. Golvegg var ikke noe problem. Det ble kun plukket om lag 60 golvegg om dagen, dvs. under en halv prosent. Hønene var oppdrettet i et tilsvarende system, noe som har avgjørende betydning for golveggsprosenten og for hvor godt hønene tar seg fram i systemet. At redene er godt integrert i systemet har også betydning. Hønene gikk rett fra gjødselristene og inn i redene, på samme måte som i de frittgående anleggene vi kjenner i Norge i dag. Dette prinsippet skiller seg fra førstegenerasjons aviariesystemer, som bl.a. ble utprøvd i Norge på begynnelsen av 90-tallet. Her var redene mer atskilt fra resten av systemet.
Red-L At Big Dutchman var vertskap hindret ikke et besøk i et Red-L anlegg fra konkurrenten Vencomatic. Red-L står for Rest (hvile), Eat (spise), Drink (drikke) og Lay (verpe), noe som gjenspeiler hva dyrene skal ta seg til i systemet. Dette huset rommet 20.000 dyr, denne gang av Lohmann Hvit. Til å være bare 31 uker var dyra allerede ganske fjørløse, noe som kunne gi mistanke om fôrfeil eller andre problemer som kan ha utløst dette fjørtapet. Det var mindre strø i dette huset enn i huset med NaturaNova. Nok strø og av god kvalitet sysselsetter hønene og forebygger fjørhakking. Men det kan være en vanskelig balansegang, for mye mykt og godt strø fører lett til flere golvegg. Verpeprosenten var 91 %. Omfanget av golvegg var svært bra også i dette huset. Under 50 golvegg om dagen tilsvarer bare en kvart prosent!
Prinsippene er i stor grad like for både NaturaNova og Red-L. Hovedforskjellen er at Red-L i tillegg til flere mindre etasjer/avsatser har en hovedetasje som dekker store deler av golvflaten og som røkteren kan gå under. Tilsvarende er det mulig for røkteren å gå oppå denne etasjen. Begge systemene krever en viss takhøyde, og særlig Red-L er beregnet for skråtak da noen av redene er plassert midt i huset oppe på hovedetasjen. Hus til Red-L bør ha tre meter takhøyde ute ved veggene og 4,5 meter midt i huset. Takhøyden ved NaturaNova-innredning kan nok være noe lavere. Begge husene vi besøkte var anlegg for frittgående høner, der det er krav om 10 m2 uteareal pr høne. Innendørs frittgående ga ikke noen merpris for eggene, fikk vi vite, hønene måtte ut. Begge husene hadde veranda/vinterhage-løsninger, der dyra først går ut i et uisolert overbygg langs langsidene av huset før de går videre ut i det fri. Ytterveggen på verandabygget er gjerne bare en vindduk. Tanken med verandaløsningen er at flere av dyrene skal tørre å gå ut når de får en mer gradvis overgang til utelivet. Verandaen muliggjør også utegang ved dårlig vær, og gir bedre plass deler av dagen da den ikke teller med i det tilgjengelige arealet. Generelt bruker hønene svært lite av utearealet, de går sjelden mer enn 10-20 meter fra huset.
Noe for norske forhold? I hus med tilstrekkelig takhøyde og der en står i fare for å måtte gå ned på hønetallet som følge av den nye Forskrift om hold av høns og kalkun kan nok disse anleggene være aktuelle også i Norge. Ved nybygg kan anleggene også være aktuelle. Det ble hevdet at prismessig kom disse systemene ut om lag som innredde bur. Eksempelvis hadde det tyske hønehuset med Red-L innredning kostet om lag 250 norske kroner pr høneplass, men da var huskostnader inkludert. Sammenlignet med frittgående systemer slik vi kjenner de i Norge, vil aviariesystemene bli en del dyrere. Dette pga. fordyrende tekniske løsninger som f.eks. flere eggtrekk, eggheis og flere gjødselbånd. Flere dyr pr m2 golvareal oppveier noe for dette. En annen vurdering er arbeidsmiljøet for røkteren. Løsdriftssystemer gir dårligere arbeidsmiljø i forhold til støv og gasser sammenlignet med bur. Ulempen med disse annengenerasjons aviariesystemene er at de i høyeste grad er ”ferskvare” og relativt nyutviklede. Begge husene vi besøkte hadde det første innsettet inne. Det er derfor sannsynlig at det fortsatt vil oppstå noen barnesykdommer med påfølgende endringer og justeringer av systemene. Dette er noe vi kjenner godt til også fra utviklingen av innredde bur. Dermed kan det kanskje være lurt å gi systemene noe tid til å gå seg til i praktisk utprøvning. Først etter flere innsett kan vi begynne å si noe om hvordan disse systemene virkelig fungerer.
Marlene Furnes Bagley
20.9.2004