Konvensjonell og kombinert fôring til verpehøns i bingedrift

Institusjon: Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole
Prosjektleder: Førsteamanuensis Jessica Kattle
Tidsramme: Oktober 1998 til desember 1999

Mange produsenter med verpehøns i frittgående systemer har erfart at det er store variasjoner i fjørdrakta utover i verpeperioden. Dårlig fjørdrakt representerer et økonomisk tap, da økt varmetap må kompenseres med økt fôropptak. I tillegg er det dyrevelferdsaspekter relatert til fjørtap. Variasjon i fjørdrakt kan dels forklares med hakking og genetisk disposisjon, med dette er ikke hele forklaringen. Det er derfor naturlig å rette fokus mot miljøet, og i særlig grad fôret og fôringssystemer, siden det er samme fôret som anbefales uansett driftssystem. Høner i løsdrift har f. eks. økt fysisk aktivitet, og det er vel kjent at dette fører til noe avvikende ernæringsmessige behov. Individuell variasjon i næringsbehov innen en flokk tas det heller ikke hensyn til ved tildeling av enhetsfôr. Prosjektet hadde som mål å studere om kombinert fôring lettere lar seg tilpasse høner i løsdrift, samtidig som individuelle behov blir bedre tilfredsstilt.

Forsøket ble gjennomført ved Teststasjonen på Syverud med innsett av Lohman-hvit (L) og Norbrid41 (N41), totalt 1320 høner i 6 binger i oktober 1998. Fire av flokkene (2 L og 2 N41) fikk kombinert fôring fra 24 ukers alder og fram til 68 uker, mens én flokk av hver type fikk kommersielt fôr i kjedefôring. Kombinert fôring besto av fri tilgang på to ulike fôrslag, slik at hønene sjøl kunne sette sammen sin fôrseddel etter behov. Det ene fôrslaget var et proteinkonsentrat gitt i fôrkjede, det andre et karbohydratrikt fôr gitt i fôrtrau. Skjellsand ble gitt ad. lib. utenom. Det ble registrert eggproduksjon (reir og golvegg atskilt), fjørdrakt, hakkeatferder, fôrforbruk og en rekke fysiologiske parametre på indre organ (stressnivå).

Resultatene viste at produksjonen på kombinert fôring var like god eller bedre enn for høner på konvensjonell fôring. En rekke indisier viste at velferden var bedre i bingene på forsøksfôr. Hønene tok opp ca. 40 % av dietten som hel havre, noe som viser at havre kan fungere godt som verpefôr. Havre ga en tyngre og mer velutviklet krås, et godt strø, samt at det bidro til bedre kvalitet på fjørdrakta. På grunn av tekniske problemer og stort fôrspill var det ikke mulig å få bingevise målinger av fôrforbruket.

Se artikkelen her: Fôring med hel havre til verpehøns i løsdrift.