Næringsverdi av korn til fjørfe

Institusjon: Institutt for husdyrfag, NLH
Prosjektleder: Forsker Birger Svihus
Tidsramme: Prosjektet startet opp i 1998 og går ut år 2000

Siden kornet er den viktigste norske fôrressurs i fjørfeproduksjonen, er det av avgjørende betydning at denne ressursen blir brukt på best mulig måte. Bakgrunnen for denne studien er en erkjennelse av at næringsverdien av korn til fjørfe kan variere mye med dyrkingsforhold og sortsvalg. Fra Canada, Tyskland og Danmark er det også rapportert om betydelige variasjoner i produksjonsresultat ved bruk av korn dyrket på ulike lokaliteter og ved bruk av ulike sorter. Gjennom resultatene fra dette forskningsprosjektet vil norsk fjørfeindustri kunne øke effektiviteten i utnyttelsen av fôrressursene ytterligere, noe som vil komme både fjørfeprodusenter og forbrukere til gode.

Hovedformålet med prosjektet er å studere variasjon i fiberinnhold og viskositet i ulike partier av korn, samt å sammenholde næringsverdi med kjemiske parametre. Studiene omfatter hvete, bygg og havre, og ulike sorter (fem sorter per kornslag), dyrkingslokaliteter (to) og årganger (1998 og 1999) undersøkes. Kornet analyseres før og etter varmebehandling, og det inkluderes i dietter med og uten enzymer. Det gjennomføres fire til fem eksperimenter med opptil 12 dietter pr. eksperiment. Forsøksfôret er et fullfôr bestående av 77 % av ulike partier av bygg, havre og hvete. Hvert fullfôr gis til slaktekyllinger fra 7 til 21 dagers alder. I tillegg måles verdien av fôret ved bruk av utvoksne haner av verperase.

I løpet av 1999 ble alle kornpartiene fra 1998 testet i dyreforsøk. I tillegg ble de samme kornsortene dyrket og høstet på de samme lokalitetene. Et unntak er Tarso hvete, som ikke overlevde vinteren, og derfor måtte erstattes med en annen sort i de videre forsøkene. I løpet av senhøsten 1999 ble det satt i gang nye dyreforsøk med korn høstet i 1999. Dyreforsøkene vil bli avsluttet i løpet av mars 2000, og resten av prosjekttiden vil bli brukt til kjemiske og statistiske analyser. Prosjektet varer ut år 2000, og er i rute i forhold til framdriftsplanen.

For sesongen 1998 var det statistisk sikre forskjeller mellom sorter innen kornslag i fôrverdi, og enzymtilsetning hadde en betydelig positiv effekt på næringsverdi for både bygg, havre og hvete. Uten enzymtilsetning ga hvetediettene betydelig dårligere resultat enn forventet ut fra teoretisk verdi. Det var ikke mulig ut fra resultatene for kornet høstet i 1998 å konkludere med at hvete ga bedre resultat uten enzymtilsetning enn bygg- og havredietter. Omsettelig energiinnhold var betydelig høyere ved bruk av utvoksne haner av verperase enn ved bruk av voksende slaktekyllinger, og rangeringen av bygg, havre og hvete med hensyn til innhold av omsettelig energi var også avhengig av hvilken fjørfetype som ble brukt.