Helse og hygiene

Kråslesjoner hos slaktekylling og kalkun (2009)
Prosjektbeskrivelse
Kråslesjoner er relativt hyppig forekommende hos slaktefjørfe. Årsakene til dette er ikke kjent, men man har grunn til å tro at årsakene er å finne i både fôringsregimer og i mikrobielle forhold i kråsen. Sammen med Veterinærinstituttet gjennomfører Animalia i perioden 2006 - 2010 et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) for å kartlegge årsaksfaktorer og intervensjonsmuligheter.
Utvikling av vaksine mot rød hønsemidd (2008)
Dette prosjektet er skrevet som et utvidet post-doc prosjekt og har som mål å undersøke genetiske signaturer på rød hønsemidd fra er utvalg av norske verpehønsbesetninger. I tillegg til norske midd vil man inkludere prøver fra andre nordiske og europeiske land i analysene. Ved å analysere nye tilgjengelige genetiske markører, for eksempel sekvenser i fra Cytokrom oksidase 1 (CO1), håper vi å få informasjon om spredningen til rød hønsemidd i mellom gårder, men også om spredning innenfor gårdene.
Tiltak for å begrense forekomsten av Campylobacter i fjørfeslakt - kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) (2008)
Ved NOFIMA -Mat (tidl. Matforsk) gjennomføres i disse dager et prosjekt som har som målsetting å redusere/kontrollere forekomsten av Campylobacter jejuni ved å modifisere miljøet i øvre del av mage-tarmkanalen hos kylling gjennomfôrsammensetningen.
En studie av influensavirus i ville fugler i Norge (2007)
Hovedmålet til dette prosjektet er å oppnå en bedre forståelse for dynamikken av influensa A virus infeksjoner hos ville fugler i Norge. Målet oppnås gjennom økt kunnskap om sykdomsfremkallende faktorer hos, og egenskaper som er relatert til spredning av, influensa A virus hos fugler. I tillegg vil en undersøke overlevelse av virusets infektivitet i miljøet, spesielt overlevelse i vann (fersk-, brakk-, sjø-) med henblikk på eventuelle reservoar av ulike subtyper av influensa A virus om vinteren i Norge.
Rapport fra Folkehelseinstituttet om smittekilder for Campylobacter hos menneske (2007)
Georg Kapperud ved Folkehelseinstituttet har laget en ny rapport som presenter våre nåværende kunnskaper om smittekilder og risikofaktorer for campylobacteriose hos mennesker i Norge.
Campylobactersmitte i fjørfehus og på slakteri - sluttrapport fra brukerstyrt innovasjonsprosjekt (2007)
Smitte med Campylobacter til fjørfe skjer hos slaktekyllingprodusenten i produksjonsperioden. For å være i stand til å hindre at slik smitte skjer er det gjennomført et prosjekt for å avdekke smitteveiene fra miljøet til kyllingen.
Rapport: Forekomst av Clostridium botulinum i norske slaktekyllingbesetninger (2007)

På bakgrunn av at det i 2007 har vært en del tilfeller av botulisme i Norge forårsaket av toksin fra bakterien Clostridium botulinum Type C, har Veterinærinstituttet i samarbeid med Fagsenteret for fjørfe (nå Animalia), undersøkt forekomst av bakterien i avføringsprøver fra 111 norske slaktekyllingbesetninger. Det ble ikke funnet Clostridium botulinum Type C i noen av de undersøkte prøvene. Resultatene indikerer at Clostridium botulinum Type C ikke er veldig utbredt i norsk slaktekyllingproduksjon og at videre undersøkelser bør gjennomføres for å avdekke årsakene til utbruddene av botulisme.
Sluttrapport: Sanering av rød hønsemidd (2007)
Sluttrapport fra prosjektet: varmesaneringsprosjektet "Sanering av rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae) ved oppvarming og foximbehandling av tomme hønehus".
Slaktekyllingdirektivet (2007)
Direktivet for produksjon av slaktekylling - vedtatt av Kommisjonen 28. juni 2007.
Slaktekyllingdirektivet - artikkel (2007)
Et nytt EU-direktiv om minimumsbestemmelser for beskyttelse av slaktekyllinger ble fastslått 28. juni 2007.
Det genetiske mangfoldet blant husdyr er truet (2006)
Globalisering av verdens husdyrmarked truer det genetiske mangfoldet blant husdyrene. Flere raser står i fare for å gå tapt, og i løpet av de fem siste år har hele 60 husdyrraser, deriblant fjørferaser, gått tapt. Bevaring av gamle og lokale husdyrraser avhenger av avlsarbeid og opprettelse av genbanker.
Sluttrapport - Smitterisiko og smittesanering i driftssystem med utegående høner (2005)
På oppdrag fra NORSØK har Veterinærinstituttet gjennomført en risikovurdering ved utedrift. Fagsenteret for fjørfe (nå Animalia) har sammen med NORSØK finansiert prosjektet.

Tabell smittereservoar: Smitterisiko og smittesanering i driftssystem med utegående høner (2005)
Metoder for bekjempelse av rød hønsemidd - artikkel av Anne-Gerd Gjevre (2005)
Siden 2002 har Fagsenteret for fjørfe (nå Animalia) finansiert et prosjekt med følgende mål:
- Kartlegging av middfrekvens hos eggprodusenter og livdyroppalere
- Revisjon av middforebyggende tiltak hos to eggpakkerier
- Bekjempelse av midd i tomme hus med kjemikalier eller varme
Arikkelen gir et sammendrag av prosjektets resultater og hvilke utfordringer næringa står overfor når det gjelder bekjempelse av rød hønsemidd.
Sluttrapport: Alternativer til koksidiostatika i fjørfeproduksjonen (2004)
Veterinærinstituttet har i dette prosjektet sett på tre ulike problemstillinger med tanke på å slutte med koksidiostatika i fôr til slaktekylling.
Nederland føler fortsatt effektene av fjorårets AI-utbrudd (2003)
Nederlandske spesialister sier at en fjerdedel av deres fjørfepopulasjon var nedslaktet i fjor (2003) i kampen mot aviær influensa. Kostnadene var store, og deler av næringen kommer sannsynligvis til å komme seg på beina igjen.
Escherichia coli O157 og andre VTEC i fjørfe (2002)
I forbindelse med et forskningsprosjekt på Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll ble det påvist i sommer 2002 E. coli O157:H7 fra fecesprøver fra flere dyr på gården: storfe, sau og fjørfe. Saken vakte mye oppmerksomhet spesielt i lokalpressen, og forvaltningen hadde ansvar for oppfølgingstiltak og videre prøvetaking på gården. Det var ikke noe grunnlag for å si hvor smitten er kommet fra eller hvorfor dyrene er blitt bærere av E. coli O157:H7, men ut i fra resultater virket det som om gården på et tidspunkt i sommer var ganske gjennominfisert med E. coli O157:H7. Fjørfe regnes stort sett ikke som noe viktig reservoar for O157:H7, men noen publikasjoner har vist at hvis fjørfe først infiseres, kan de være bærere ganske lenge.
Risikovurdering ved bruk av eget korn til fjørfe (2000)
Hjemmeprodusert korn kan nyttes til kylling og kalkun. Det hjemmeproduserte kornet er ikke varmebehandlet, og det er gjort vurderinger av smitterisiko.
Metoder for reingjøring og desinfeksjon av fjørfehus (2000)
Smittehygiene er basert på praktisering av prinsippet "alt inn - alt ut". Effekten er i stor grad avhengig av grundig og effektiv reingjøring og desinfeksjon mellom innsettene.
Utvikling av vaksine mot nekrotiserende enteritt (1999)
Stopp i bruk av fôrantibiotika til fjørfe i 1995 førte til økte problemer med nekrotiserende enteritt. Prosjektet har hatt som mål å utprøve vaksinasjon mot sjukdommen.
Forekomst av Campylobacter hos stor kylling (1998)
I Østfold er det undersøkt om utslakting av kyllingflokker i to etapper medfører økt påvisning av Campylobacter.
Konsekvenser av utelatelse av koksidiostatika i fôr - utredning (1998)
Arbeidet med å finne alternativer til bruk av koksidiostatika i fôret ble innledet med en konsekvensutredning.
Leverbetennelse assosiert med Clostridium perfringens (1998)
Studien hadde som mål å beregne tap som følge av nekrotiserende enteritt hos slaktekylling, ved å benytte registreringer ved slakting av en type leverskade som sjukdommen gir.

Sist endret: 13.mai 2009

Last ned - Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd 2010-2013