Leverbetennelse assosiert med Clostridium perfringens

Institusjon: Veterinærinstituttet
Prosjektleder: Atle Løvland
Tidsramme: 1998

Målet med denne undersøkelsen var å finne ut hvilket produksjonsmessig tap nekrotiserende enteritt forårsaket av Clostridium perfringens fører til i slaktekyllingflokker, samt å undersøke hvilke tapsfaktorer som er de viktigste. En type leverbetennelser (cholangiohepatitt/nekrotiserende hepatitt) som kan sees ved slakting av broiler har vist seg å opptre i nær sammenheng med nekrotiserende enteritt. I denne retrospektive studien er produksjonsresultater sammenlignet for flokker med henholdsvis mye (øvre ¼) og lite kassasjoner (nedre ¼) på grunn av leverlesjoner. Undersøkelsen baserer seg på kassasjons- og produktivitetsdata fra Norges største fjørfeslakteri (Prior Østfold Eggsentral) i perioden juli 1995 til desember 1997.

Foreløpig resultater fra undersøkelsen viser betydelige forskjeller i produksjonsresultater utover selve forskjellen i kassasjonsfrekvens pga. leverbetennelser. De faktorene som bidro mest til økonomisk tap i flokker med mye leverbetennelse/nekrotiserende enteritt var økning i fôrforbruk og reduksjon i slaktevekt. Videre var det signifikant høyere dødelighet i gruppen med mye leverbetennelse. Dette ga et gjennomsnittlig dekningsbidrag 1 som var 33 % (kr. 0,70) lavere per slaktet kylling i flokker med mye leverbetennelse enn i flokker med lite leverbetennelse.

Det var en betydelig variasjon og tilsynelatende sesongvariasjon i forekomst av leverbetennelser i perioden, og stor forskjell i forekomst av leverbetennelser mellom de ulike besetningene. Resultatene fra undersøkelsen viser at økt fôrforbruk og redusert tilvekst er de viktigste årsakene til et betydelig produksjonstap i slaktekyllingsflokker med nekrotiserende enteritt diagnostisert ved makroskopisk på visning C. perfringens-assosiert leverbetennelse i kjøttkontrollen. En undersøkelse av eventuell samvariasjon mellom fôrsammensetning og forekomst av leverbetennelser i perioden gjenstår, og rapport fra studien vil trolig være ferdig i løpet av våren 1999.